Vi må finne en løsning som både redder liv og økonomi

Langsiktig nedstengning vil ødelegge økonomien og utsette oss for en ny bølge av koronainfeksjoner.

Publisert Publisert

Bjørn Lomborg advarer mot konsekvensene av altfor strenge tiltak mot koronaviruset. Foto: Radek Cihla

Debattinnlegg

  • Bjørn Lomborg
    Direktør for Copenhagen Consensus Center og gjesteprofessor ved Copenhagen Business School og The Hoover Institution ved Stanford University
iconDenne artikkelen er 173 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt livesenter for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til livesenteret

Den potensielle effekten av koronapandemien er enorm. Men å innføre sterkt inngripende tiltak for å bekjempe viruset, har også store kostnader.

Hvis vi ser bort fra avveiningene disse tiltakene medfører, kan vi ende opp med de verste mulige konsekvensene.

Les også

Vestland stenges ned. Se oversikt over hvem som permitterer.

En rapport fra Imperial College, om dødelighet som følge av ulike retningslinjer, har bidratt til at både USAs president Trump og den britiske statsministeren Johnson har endret mening angående implementering av strenge nedstengningstiltak. Rapporten viser at uten retningslinjer, vil koronaviruset ta livet av en halv million mennesker i Storbritannia og 2,2 millioner i USA.

Uten tiltak mot korona vil folk flest blir syke samtidig, noe som vil overvelde helsevesenet. Uten restriksjoner ville koronainfeksjoner toppet i begynnelsen av juni i Storbritannia, med langt flere syke enn tilgjengelige sykesenger. Derfor er det avgjørende å «flate ut kurven» med smittede.

Tiltak for å redusere smittehastigheten kan bidra til å spre ut smittetilfellene, og da vil flere sykehussenger være tilgjengelige for dem som trenger det.

Smarte retningslinjer som selvisolasjon, hjemmekarantene og isolasjon for de mest utsatte, koster lite og kan flate kurven i et visst omfang, slik at dødsfallene reduseres med 50 prosent. Men dette fører fortsatt til 250.000 døde i Storbritannia, så forståelig nok har nesten alle land besluttet at det er nødvendig med strengere, generelle retningslinjer.

Les også

Dette er reglene for fotballbaner, parker, turløyper og lekeplasser

Ifølge definisjonen Imperial College har for «sosial distansering» av hele befolkningen, går folk fortsatt på skole og de fleste går på jobb, men andre sosiale aktiviteter er begrenset med 75 prosent, som å gå på restauranter, kinoer og barer.

Sammen med andre tiltak kan dette redusere antall smittede så mye vil at det nesten vil være nok sykehussenger til alle som trenger det i de neste fem månedene.

Dessverre viser rapporten også at en så vellykket reduksjon i smittetilfeller betyr at få mennesker får immunitet. Dersom restriksjonene fjernes i september, vil enda en bølge av infeksjoner nok en gang overvelde samfunnet og drepe nesten like mange.

Hvis vi ønsker å holde dødstallene lave, kan det derfor være nødvendig, ifølge rapporten fra Imperial College, å opprettholde sosiale begrensninger mens vi venter på en vaksine. Noe som kan ta inntil to år.

Dette punktet må fremheves. Opp til to år med strenge sosiale begrensninger vil ikke bare være ekstremt kostbart, men også nesten umulig å gjennomføre.

Se først på kostnadene. De fleste tidlige prognoser var moderate. Men strengere tiltak har fått kostnadene til å løpe løpsk. Ifølge JP Morgan vil Kinas økonomi krympe med 40 prosent i første kvartal i 2020.

I USA forutsetter Goldman Sachs en reduksjon på 24 prosent i BNP i andre kvartal og Morgan Stanley et fall på 30 prosent. 3,3 millioner amerikanere søkte om dagpenger bare i løpet av forrige uke.

Les også

Her er den nye pandemiposten på Haukeland

Dessuten ser de fleste regjeringer ut til å ha forpliktet seg til tiltak for å unngå flest mulige dødsfall på lang sikt. Disse vil koste mye, mye mer. Hvis Kina åpner opp igjen, risikerer de enda en bølge av koronavirus. Hvis ikke, kan den sammentrekningen i økonomien fortsette, eller til og med bli verre.

Økonomer antyder nå at kostnadene som følge av langvarige, ekstreme tiltak vil kunne sammenliknes med Tyskland på 1920-tallet eller USA på 1930-tallet. Det vil si, enorme økonomiske kostnader, en tredjedel av arbeidskraften blir arbeidsledig og tapte muligheter for en hel generasjon.

Den nåværende rekke tiltak, som spenner over store deler av verden, inkluderer grensestenging, reisebegrensninger og stenging av skoler, konsertlokaler, restauranter, barer, kjøpesentre, idrettsanlegg og ofte de fleste arbeidsplasser.

Det er ikke realistisk å fortsette med disse tiltakene i mange måneder, for ikke å snakke om år. Allerede nå viser sporingen av mobiltelefoner at 40 prosent av italienerne fremdeles beveger seg rundt, til tross for portforbud og nedstengning. I Frankrike trosser «virusopprørere» forbud, og unge tyskere holder «koronafester», mens de hoster mot eldre mennesker.

Les også

Innfører enveisgåing opp Stoltzen og Ulriken

Når uker med restriksjoner blir til måneder, vil dette bli mye verre. Med mange flere mennesker hjemme, vil dette sannsynligvis føre til høyere nivåer av vold i hjemmet og rusmisbruk. Mens skolene holder stengt, ødelegges ferdighetene til den neste generasjonen. En rapport viser at stenging av skoler i bare 13 uker kan koste økonomien 8,1 prosent av BNP.

Når flere blir arbeidsledige og økonomien stuper, vil vi alle ha råd til mye mindre, noe som også vil føre til dårligere helsehjelp for alle. Politisk sett kan utfallet være dystert, de tidligere langvarige resesjonene på 1920- og 1930-tallet endte dårlig.

Vi er nødt til å ha en åpen diskusjon om avveiningene mellom hard nedstengning og økonomisk katastrofe. Trump var i uansvarlig grad fristet til å avslutt de fleste restriksjoner innen påske. Det kunne ha hjulpet økonomien på kort sikt, men på lang sikt kunne det ha ført til korona-katastrofen som Imperial College foreslo.

Langsiktige nedstengningstiltak kan på liknende måte være katastrofale: Først vil de ødelegge økonomien, og så vil en enorm andrebølge av koronainfeksjoner drepe i hopetall, som følge av sviktende støtte til helseforskriftene.

Heldigvis har rapporten fra Imperial College også en mellomløsning. Den anbefaler ikke den fullstendige nedstengningen vi stort sett ser implementert. Forskerne forestiller seg at folk fortsetter å studere og jobbe stort sett, mens de reduserer sine sosiale aktiviteter. De påpekte at å avlyse store arrangementer og samlinger har «liten innvirkning».

Denne mellomløsningen likner mer på det Sverige har gjort – å anbefale folk å jobbe hjemmefra hvis mulig, og be dem som er syke og over 70 år om å unngå sosial kontakt. Men de fleste jobber fortsatt, barn går på skole, det meste av samfunnet fungerer som vanlig. Dette kan opprettholdes på lang sikt.

Å stenge alt – som Frankrike, New Zealand og California – kan ikke opprettholdes på en realistisk måte.

Vi må kartlegge en mellomløsning som både redder flest mulig liv og forhindrer en katastrofal resesjon.

Publisert
  1. 79 i karantene i hjemmetjenesten: – Det er vanskelig å få tak i folk nå

  2. – Slik må me hjelpa reiselivet

  3. Smitte ved 19 skoler i Bergen: – Vi ser alvorlig på situasjonen

  4. – Det skjedde etter at skjenkestoppen ble innført

  5. Nå er smittetallet i Bergen høyere enn i vår. Men langt færre dør.

  6. Byrådsleiaren si bøn: – Dette er ikkje tida for fest

Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent

Les mer om dette temaet

  1. Hvorfor blir noen mer syke enn andre? Her er fem svar om koronaviruset.

  2. – Et skritt i retning statlig kartlegging av folks bevegelser

  3. Frivillige printer helseutstyr mot koronasmitte: – Alle som har en 3D-printer kan hjelpe

  4. Ikea har stengt 281 varehus i 23 land. I Åsane holder de åpent.

BT anbefaler

Smitte ved 19 skoler i Bergen: – Vi ser alvorlig på situasjonen

– Mange elever må være smittet før vi stenger helt ned, sier fylkesdirektør Bjørn Lyngedal.

LES SAKEN
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg
  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. USA
  4. Kina
  5. Økonomi