Utfordringene i barnevernet blir tatt på alvor

Polarisering og krisemaksimering er sjelden det mest konstruktive.

NEGATIVT: Fremstillingen av barnevernet blir dessverre ofte preget av et ensidig negativt bilde, skriver direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Mari Trommald. Tor Stenersen

Debattinnlegg

Mari Trommald
Direktør, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Geir Kjell Andersland skriver i BT 08.07 at «krisen i barnevernet ikke blir tatt på alvor». Barnevernet yter rett hjelp til rett tid for alle fleste av de 56.000 barna som årlig mottar hjelp.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) ser, som Andersland, at det er utfordringer i barnevernet. Men vi er uenige med Andersland om at dette ikke tas på alvor. Direktorat, tilsynsmyndighet og de enkelte tjenester jobber hver eneste dag for å bli stadig bedre – og vi mener at selv om det er utfordringer, er tjenestene på riktig vei.

Les også

Geir Kjell Andersland: «Krisen i barnevernet blir ikke tatt på alvor»

De siste årene har det skjedd et paradigmeskifte i barnevernet. Mens barnevernet tidligere i langt større grad var på foreldres premisser, legges nå barns perspektiv til grunn. Barns rett til medvirkning er styrket i lovgivningen, det er etablert tettere samarbeid med brukerorganisasjoner og brukere på alle nivå, og det er opprettet et eget brukerråd sentralt i Bufdir.

Det er en helt annen måte å tenke på, og kultur og holdninger både i kommunalt og statlig barnevern og hos tilsynsmyndigheter har som følge av dette blitt kraftig endret. Det ser vi blant annet gjennom at flere barn mottar hjelpetiltak eller vokser opp hos slekt og nettverk.

Vi vet at kompetanse er avgjørende for å gi gode tiltak, og fremover vil det bli et større behov for mer spesialisert kompetanse om utsatte barn og familier. Utdanningen av barnevernspedagoger er revidert for å kunne møte nettopp dette behovet. Regjeringen har iverksatt en bred kompetansestrategi som strekker seg frem til 2024 med tiltak innrettet mot enkeltmedarbeidere, men også ledelse og hele barnevernstjenester.

Bufdir følger også opp regjeringens kompetansestrategi og vil i løpet av høsten oversende våre anbefalinger om nye kompetansekrav i barnevernet til departementet. Det er også etablert spisskompetansemiljøer nær praksisfeltet som utarbeider faglige standarder og følger opp med kompetansetiltak.

Mens antall hjelpetiltak har økt, har antall omsorgsovertakelser gått ned, indikerer nye SSB-tall. Det betyr altså at nettopp mindre inngripende tiltak, som Andersland etterlyser, i større grad tas i bruk i kommunene.

Les også

På det verste hadde Hanna ett anfall i timen. Barnevernet ble varslet flere ganger. Så ble hun funnet død.

Ett konkret eksempel på endring av innretning av tiltak er kommunenes akuttilbud. I akuttsaker må det raskt fattes avgjørelser i saker som ofte er komplekse. For å sikre riktig kompetanse og organisering i akutte barnevernssaker, er det viktig at alle kommuner har et akuttilbud hele døgnet. Bufdir, Fylkesmannen og KS har samarbeidet tett om å styrke akuttilbudet de siste årene. Dette har gitt resultater: På bare tre år, fra 2017 til 2019, har antall kommuner med forsvarlig barnevernsvakt økt fra 52 prosent til 95 prosent.

For å sikre barn og unge en trygg og god oppvekst er det behov for tett samhandling mellom mange instanser med ansvar for barn og unges oppvekstvilkår. Særlig viktig er det med samhandling mellom helse, utdanning, NAV, kriminalomsorgen og barnevernet. Det er vi klar over, og vi er glade for å få være med på 0-24-samarbeidet.

Der jobber Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet sammen med direktoratene om å samordne ulike hjelpetiltak nettopp for å gi et helhetlig, tilpasset tilbud til de barna og familiene som trenger hjelp.

Et av de viktigste samarbeidene er mellom barnevernet og helsetjenesten. Barnevernets ansvar er å sørge for at barnet får dekket sine behov for blant annet omsorg og bolig, mens helsevesenet har ansvar for å ivareta den fysiske og psykiske helsen.

De mest utsatte barna trenger gjerne mest hjelp fra helsetjenesten, men de faller ofte mellom to stoler og får ikke den hjelpen de trenger. Det kan få store konsekvenser for barnas fremtidige liv og helse. Derfor ønsker vi tett samarbeid med helsesektoren for å ivareta helsen til barn og unge i institusjoner.

Blant annet er to omsorgs- og behandlingsinstitusjoner for barn og unge med behov for langvarig psykisk helsehjelp, samtidig som de får omsorg utenfor hjemmet, under etablering.

Dette arbeidet har vist viktigheten av at flere sektorer prioriterer likt. Skal samarbeidet lykkes, er vi avhengige av at hver enkelt sektor gjennomfører de oppgavene de har ansvar for. Vi har sett at ansvarlige tjenester utenfor barnevernet ikke alltid følger opp og har derfor tydeliggjort overfor alle kommuner og Fylkesmenn behovet for å stille hver tjeneste til ansvar for at barna skal få dekket sine behov.

Det stilles i langt større krav til kvalitet og kompetanse i barnevernsinstitusjoner i dag enn bare for noen få år siden. Alle institusjoner skal tilfredsstille en egen kvalitetsforskrift, og det er krav til kompetansenivået på de ansatte. Det er også innført standardiserte forløp i de aller fleste statlige institusjoner.

Samtidig gås alle nærmere etter i sømmene. Tilsynsmyndighetene, som følger opp at institusjonene overholder lovkravene, har styrket tilsynsmetodikken. Det er tett dialog og oppfølging av private institusjoner, og digitale fagsystemer har gjort dokumentasjonen bedre. Bufdir har også gått grundig gjennom institusjonene, og vi jobber målrettet med lederskolering og internkontroll. Alt dette gjør vi nettopp for å sørge for at slike hendelser Andersland beskriver, ikke skjer igjen.

Les også

– Det var fritt frem for alle som ville misbruke meg

Både kunnskapen, kompetansen, organiseringen og lovgivningen for barnevernet er bedret. Men selvsagt er vi klar over at kvaliteten tidvis er for ujevn, og at rutiner kan svikte.

Når vi har så høye ambisjoner for barnevernet som vi har, blir det desto viktigere å se på det som kan gjøres enda bedre. Utfordringene i barnevernet løses ikke over natten, men ved å bygge sten på sten gjennom å styrke forskningen og utdanningene. Vi må bruke erfaringer vi har fra praksisfeltet, og lytte til hva barn og foreldre sier.

Vi er glade for at så mange ønsker et enda bedre barnevern, men polarisering og krisemaksimering er sjelden det mest konstruktive. Fremstillingen av barnevernet blir dessverre ofte preget av et ensidig negativt bilde, og det forekommer altfor ofte at ansatte opplever hets og trusler. Det gjør at dyktige fagfolk ikke orker å fortsette i jobben.

Det er endringer som er gjennomført og som er i gang i barnevernet. Skal vi skape en god, konstruktiv og nyansert debatt, må vi også løfte frem fremskrittene og endringene som gjøres av de ansatte i barnevernet. De jobber hver dag for å skape et bedre liv for dem som trenger det mest – sårbare barn og ungdommer som trenger hjelp og omsorg.