Vi må bygge høyere

Jo flere boliger som bygges, desto lavere blir prisene.

Publisert Publisert

TIL VÆRS: Bygningen «Treet» ved Puddefjordsbroen i Bergen har 14 etasjer og er 51 meter høyt. Foto: Marita Aarekol (arkiv)

Debattinnlegg

  • Sigmund Skibenes
    Master of Science, Areal og eiendom, Høgskulen på Vestlandet
  1. Leserne mener

Fortetting er et svært nødvendig virkemiddel for å redusere utslipp av klimagasser. Utført på feil måte kan det likevel føre til at folk føler seg presset ut av egen by. Drøye ti år etter fortettingens inntog i Bergen, begynner varsellampene å blinke.

Først og fremst – fortetting er ikke noe bergenserne oppfant, men noe en pålegges gjennom statlige planretningslinjer. Byer og tettsteder skal vokse på en grønn måte både ut fra arealmessige hensyn og et klimaperspektiv.

Det ene henger sammen med det andre. Ettersom vi blir flere og flere mennesker i de store byene, reduseres arealene deretter. Klarer vi derimot å bo litt tettere og høyere, reduserer vi både areal- og transportbehovet.

Et viktig premiss for boligutbygging i Bergen er nærhet til kollektivtransport. I Bergen er dette likevel blitt tatt litt for langt. Det er uklokt at nye boliger og arbeidsplasser nærmest utelukkende legges langs Bybanen.

Det legger til rett for kollektivbasert reise til alle døgnets gjøremål. Problemet er at kapasiteten, både i og utenfor rushtiden, rett og slett ikke er tilstrekkelig.

Utbygging langs bybanetraseen reduserer ikke folks transportbehov, men overfører det fra bil til bane. Det kan bare vare så lenge før man når bristepunktet. Det bør derfor bygges langt mer i og rundt Bergen sentrum.

Videre har den nylig vedtatte kommuneplanen vært historisk omstridt. Særlig leflingen med en fireetasjerregel var svært uklok. En slik regel ville regelrett ekskludert store deler av befolkningen fra boligmarkedet. Dette ville vært absolutt uforenlig med de politiske visjonene om en inkluderende by.

Planen tar videre utgangspunkt i at all utbygging skal legges til syv utvalgte soner. Det er i seg selv en svært prisdrivende faktor.

Grunneiere ved utbygging sitter allerede i en svært gunstig monopolsituasjon, og utnytter naturligvis dette. Boligtomter selges for beløp i hundremillionersklassen, før man har fått regulert en eneste bolig. Da gir det seg selv hvorfor nye boliger passerer 70.000 kroner pr. kvadratmeter.

Les også

BTs Frode Bjerkestrand: «Bergen må ikke bli en klaustrofobisk firkantby»

Et enkelt grep er derfor å bygge høyere – innenfor rimelighetens grenser. Jo flere boliger som bygges, desto lavere blir prisene. Og pris er nettopp et svært omstridt tema når Bergen fortettes.

Når leiligheter oppleves som dyre i forhold til hva man får igjen, blir det også vanskeligere å få innbyggernes aksept for fortetting. Dette leder igjen til et svært farlig «folket mot eliten»-narrativ, ikke egnet til annet enn å skape misnøye.

Særlig gjelder dette for boliger utenfor sentrum. Paradoksalt nok fører strenge krav til byggehøyder nødvendigvis til mer spredt boligbygging og dermed økt transportbehov, som jo var det man ønsket å redusere til å begynne med!

Forhåpentligvis er dette noe det nye bystyret tar hensyn til når områder som Dokken, Sandviken og Laksevåg skal transformeres.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg