Hva er din løsning for å stoppe Putin?

Hvis vi vil ha minst mulig krig i verden, må vi være svært forsiktige med å belønne autoritære ledere for å starte kriger.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

I sitt debattinnlegg «Skal vi sende soldater til fronten?» i BT 15. februar deler sosiolog Katharina Sass noen betraktninger rundt Russlands angrepskrig i Ukraina.

Hennes beskrivelse av krig som et helvete på jord med voldtekter, sult, kulde og annen lidelse som tar generasjoner å komme over, er det lett å si seg enig med. Resten av innlegget er derimot litt mer problematisk.

Les også

Innlegget han svarer på: Skal vi sende soldater til fronten?

Hun beskylder kommentariatet og mediene for å være propagandister for en agenda hun åpenbart er uenig med. Jo da, norske mediehus og skribenter kan (ofte med rette) anklages for å være for ensidige og å jakte i flokk i enkelte saker. Og journalister har som alle andre yrkesgrupper godt av å foreta noen selvransakende refleksjoner rundt egen rolle og innsats.

Det til siden, mon om ikke Sass selv har falt for noens propaganda og agenda? For hun later til å være feilinformert om en rekke ting, og kommer med dulgte insinuasjoner om det hun tilsynelatende mener er et USA og Nato som kun agerer ut ifra økonomiske og andre «bakenforliggende interesser og mål» i å opprettholde en blodig krig.

La oss bare etablere noen fakta:

1. «Vi» deltar ikke i en «Nato-krigføring» i Ukraina. En rekke Nato-land, og andre land, støtter Ukraina i en legitim frigjøringskamp mot en folkerettsstridig invasjonskrig drevet frem av en autoritær leder av et naboland.

2. Det er ikke slik at «vi» ikke har reflektert og dvelt over noen av de moralske spørsmålene og mulige konsekvensene av våpenstøtte som Sass tar opp i sitt innlegg.

Denne refleksjonen har blant annet gjort at våpenstøtten til Ukraina har dratt ut i tid, senest eksemplifisert ved Tysklands nøling med å sende stridsvogner. Denne nølingen og sendrektigheten kan ha medført ytterligere menneskelige lidelser.

3. Land kan ha flere og sammenfallende interesser. Det innebærer ikke dermed at konspirasjonsteorier blir sanne. Verken den norske eller den amerikanske staten ønsker krig i Europa for å kunne selge våpen og olje og gass til en høyere pris.

De fleste Nato-land har sterk egeninteresse i at stater i Europa respekterer hverandres territorielle integritet. Dersom man oppriktig mener at den norske stats støtte til Ukraina primært er økonomisk motivert, bør man kanskje ta konsekvensen av det og bosette seg i et mindre ondsinnet land?

Siden Sass etterlyser svar på flere spørsmål, er jeg freidig nok til å forsøke å svare:

«Hva er våre krigsmål?»

Jeg mener det er helt åpenbart at demokratiske land ønsker at Ukrainas forsvarskamp i kombinasjon med sanksjoner skal gjøre krigen uholdbar for invasjonsmakten, slik at de trekker seg ut, og at stater respekterer hverandres autonomi og selvråderett.

«Er det realistisk (...) å presse Russland ut av Ukraina?»

Her er ekspertene uenige. Men som i alle kriger er det vilje og evne som avgjør resultatet. Våpenstøtte bidrar med evnen.

«Er det uproblematisk å mene at hundretusener av ukrainerne må være villige til å dø for disse målene? Er det bare den ukrainske regjeringen som kan mene noe om dette, eller har vi selv en plikt til å vurdere hvor mange menneskeliv vi mener at det er verdt å ofre?»

Les også

Leder: Selv om det koster, må Europa holde sammen. Kostnaden ved russisk seier er større.

Det er få som vil hjelpe noen som ikke vil hjelpe seg selv. I denne krigen har det ukrainske folk vist en forbilledlig innsats og vilje til å kjempe for det som er viktig for dem – nemlig deres fedreland og selvråderett over det.

Det er åpenbar og vidstrakt støtte til denne kampen blant ukrainere flest. Det har inspirert både borgere og regjeringer i andre land som ønsker å støtte dem i frigjøringskampen.

La meg stille spørsmål tilbake: Er det velfødde og varme radikalere på ytterste venstreside i frie, liberale demokratier som skal velge om de samme rettighetene er verdt å kjempe for for de som mangler dem? Og hva tror du vil være konsekvensen for ukrainerne dersom vestlig våpenstøtte stopper?

«Er det riktig at våpenleveransene vil bidra til å forkorte krigen og redde menneskeliv, eller er det ikke mer sannsynlig at de bidrar til en eskalering av voldsgraden og til en forlengelse?» Dette spørsmålet rettes best til Putin.

Men enkel økonomisk teori tilsier at dersom prisen (menneskeliv, våpen og sanksjoner) for en vare (les: herredømme over Ukraina) blir for høy, vil etterspørselen (Putins krigslyst) falle. Så er jo Putin en ideolog som ikke nødvendigvis forholder seg til de økonomiske realitetene.

Det at Putin er en ideolog, plasserer ham i et fellesskap med selvproklamerte retthaverske politiske ledere som det er naturlig og riktig for historikere og statsvitere å trekke paralleller til. Som tysker mener du at det er en instrumentell misbruk av historiske lidelser.

Men du bruker likevel din nasjonalitet for å skape et skinn av autoritet på området «fascistisk historie» og bruken av den. Det er fristende å spørre, hva er din løsning for å stagge Putins krigsvyer i Europa?

Hvis vi vil ha minst mulig krig i verden, må vi være svært forsiktige med å belønne autoritære ledere for å starte kriger. Og det vil være det vi gjør, om vi insisterer på å inngå kompromisser mellom et regelstyrt utgangspunkt og det de prøver å oppnå med rå maktbruk.

Den friheten du selv og vi andre tar for gitt hver dag, er det andre som har kjempet for. I dag er det ukrainerne som kjemper den kampen. Til sist vil jeg sitere Arnulf Øverland, som i et av sine mest kjente dikt advarte mot fascismen og nazismen især: Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!

Innsenderen er yrkesmilitær, men har skrevet innlegget som privatperson.