Møter fordømmelse fra samfunnet

Gravide LAR-pasienter utsettes for sterke fordommer, moralisme og synsing.

SKAM: Det er mye skam og skyldfølelser knyttet til å være gravid LAR-pasient, og dette forsterkes når man utsettes for samfunnets fordømmelse og stigmatisering, skriver Gry Kristin Lia og Trude Larsen.
  • Liv Skotheim
    Liv Skotheim
    Debattansvarlig i BT
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Alle er enige om at det ikke er «optimalt» å behandle gravide med avhengighetsdannende medikamenter som potensielt kan påføre det nyfødte barnet abstinenser. Når det gjelder LAR-medikamenter, som ved en rekke andre medikamenter, må man vurdere om fordelen ved bruk oppveier mulig risiko. Imidlertid er LAR antakelig det beste vi kan tilby opiatavhengige gravide, ut fra det vi vet i dag og dersom vi ser på alternativene. Et kjernespørsmål er kanskje hvilket tidsperspektiv vi ser dette ut fra; ser vi på fosterlivet, de første ukene av et barns liv, eller hele oppveksten?

De utrøstelige barna:

Les også

Hvordan blir fremtiden for barn født med abstinenser?

I BT 17. januar etterlyses det forskning på barn født av mødre i LAR. Vi støtter selvfølgelig ønsket om mer kunnskap om disse barna og deres familier. Det er imidlertid viktig å være klar over at dette er komplisert forskning hvor det ikke finnes enkle sammenhenger og årsak-/virkning-forhold. Hvordan barnet utvikler seg over tid er et resultat av komplekse interaksjonseffekter mellom barnet med sine gitte forutsetninger og dets omgivelser.

Et eksempel på den forskningen som foreligger viser at barn som har vært eksponert for LAR-medikamenter i fosterlivet har normal intelligens, men at noen har flere problemer med å regulere og kontrollere oppmerksomhet, finmotorikk og atferd enn jevnaldrende.

Det er viktig å presisere at man ikke kan sette likhetstegn mellom barn eksponert for rusmisbruk i fosterlivet og barn eksponert for LAR-medikamenter. Det er også viktig å presisere at det finnes mange andre faktorer som kan påvirke barnets utvikling, som familiens sosioøkonomiske status, mors helsetilstand og ernæring i svangerskapet og barnets genetiske sårbarheter. Dette poengteres også i annen forskning.

Oppsummert vil det antakelig vise seg svært vanskelig og tidkrevende å skille ut LAR-medikamenters virkning i dette intrikate samspillet av faktorer. Når vil vi ha tilstrekkelig kunnskap – og har vi tid til å vente? Hva skal vi eventuelt tilby disse kvinnene i mellomtiden?

Rusoverlege Ola Jøsendal:

Les også

- Det fødes ikke rusavhengige barn

En velfungerende familie med friske omsorgspersoner er grunnlaget for barnets utvikling, helse og velvære. Vi vet at LAR gir opiatavhengige stabilitet og grunnlag for et rusfritt liv hvor de som foreldre kan gi god nok omsorg. Helsedirektoratet slår fast at ut fra hva vi vet i dag er bruk av LAR-medikamenter i svangerskap dokumentert å være sikkert, og at det ikke er vist noen systematisk effekt på utvikling. Det fremheves at barna utvikler seg innenfor normalområdet, og at andre miljøforhold har mer å si enn medikamentet.

Vi vet også at barn av mødre i LAR er en sårbar gruppe som bør følges langsiktig. Dette ikke bare på grunn av LAR-behandlingen, men også på grunn av faktorer som lav sosioøkonomisk status og andre belastninger som i utgangspunktet er kjente fellesnevnere for gruppen. Både forskning og erfaring har vist at tidlig intervensjon og tett oppfølging av disse barna og deres familier vil bidra til bedre prognoser for utsatte barn.

Vi ved Familieambulatoriet vil tilby en slik langsiktig oppfølging fra graviditeten er konstatert og frem til barnets skolealder, og vil raskt kunne opprette kontakt med relevante instanser ved behov. Så lenge familien er innskrevet i Familieambulatoriet, er den tilknyttet et fast tverrfaglig team som har et tett samarbeid med og er en brobygger mellom andre viktige og aktuelle instanser.

Anbefalingen fra Helsedirektoratet er å opprettholde LAR-behandling i samme dose gjennom hele svangerskapet. Mellom 14. og 32. svangerskapsuke kan kvinnen trappe seg langsomt ned i dose dersom hun er motivert, stabil i behandling, dersom det er medisinsk forsvarlig og et realistisk mål, men dette er altså mot anbefalingene. Svært få kvinner klarer å trappe seg helt av medikamenter. Et viktig moment i diskusjonen om nedtrapping er også at risikoen for eller graden av abstinenser hos det nyfødte barnet ikke har påvisbar sammenheng med hvor høy dose LAR-medikament mor står på.

Når en gravid kvinne trappes ned, vil hun oppleve abstinenssymptomer. Vi vet for lite om hvordan dette påvirker fosteret, men i fagmiljøet bruker vi begrepet «det tause skriket». Et spedbarn med abstinenser ser og hører vi at lider – men vi kan ikke se og høre barnet i magen. Fosteret kan ikke monitoreres og behandles for abstinenser slik spedbarnet kan. Om vi vet lite om effektene på lengre sikt for spedbarnet som nedtrappes kontrollert, vet vi enda mindre om effektene på fosteret som nedtrappes helt uten overvåkning og kontroll.

Kari Lossius: —

Les også

Hjerteskjærende og urovekkende

Det vi vet, er at risikoen for tilbakefall til rusmiddelbruk øker dramatisk ved nedtrapping av LAR-medikamenter. Som en konsekvens av dette øker også risikoen for potensielt livstruende overdoser, samt følgeskader av urent stoff, urene sprøyter osv. Ikke minst vil dette utsette fosteret for stor fare og påkjenninger. Nedtrapping vil uansett utsette mor for stress, noe forskning viser at i seg selv kan ha negativ effekt på fosteret og barnets videre utvikling.

Det er også grunn til å tro at mange gravide vil unngå kontakt med hjelpeapparatet dersom de vet at de vil bli nedtrappet på sitt LAR-medikament. Hvilke muligheter har vi da for å kunne hjelpe barnet?

Det er mye skam og skyldfølelser knyttet til å være gravid LAR-pasient, og dette forsterkes når man utsettes for samfunnets fordømmelse og stigmatisering. Våre pasienter som er i LAR møter mange fordommer, moralisme og synsing. Det dannes lett fronter i debatten rundt dette følelsesladde temaet, som kanskje ikke i tilstrekkelig grad er basert på kunnskap og fakta. Vi skulle for deres skyld ønske at de slapp å bli utsatt for dette.

Disse pasientene er under medisinsk behandling, i tråd med nasjonale anbefalinger. Det er verdt å merke seg at de norske forskerne som kanskje har satt seg grundigst inn i disse problemstillingene, som Kronijnenberg, Welle-Strand og Sarfi, ikke finner grunnlag for å endre på disse anbefalingene pr. i dag.

Publisert
BT anbefaler

141 boliger i Bergen ble solgt for mer enn ti millioner

Nær dobling i antall storsalg i fjor. Se boligtoppen her.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Ny smitterekord i Bergen: – Venter fortsatt økning

  2. Vet for lite om tiltakene. Nå vurderer de å endre loven.

  3. Gjennom møkkete vinduer kan en skimte forfallet. Nå vil de gjenreise perlen.

  4. – Ingenting tyder på at terror­isten løslates med det første

  5. Bil smalt inn i busskur på Kvamskogen

  6. 141 boliger i Bergen ble solgt for mer enn ti millioner