Langernes råskap

DEBATT: Det er ikke bare enkelt for elever å stå fram og «sladre» om narkotikabruk på skolen. Dette utnyttes rått av narkotikaselgere.

Det er grunn til å gi honnør til elevene selv, som har reist saken og som har krevd at noe blir gjort, skriver Dag Endal som jobber med alkohol- og narkotikaforebygging gjennom bistandsorganisasjonen FORUT. Han har tidligere vært leder i Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan.

  • Dag Endal
Publisert:

Å være oppslag i alle medier om narkotikabruk i skolemiljøet, er ingen hyggelig sak for de involverte bergensskolene. Ideelt sett skal elever slippe å bekymre seg for narkotikabruk i skoletida. Lærere og rektor har andre ting å gjøre enn å oppspore narkotikalangere som lusker rundt utenfor skolens gjerder. Politiet skal normalt sett ikke behøve å operere i skolegårdene, de har nok av andre ting å holde på med.

Les også

«Hvorfor har tar vi oss råd til narkoaksjon med 80 politifolk, men ikke til en ordentlig skolehelsetjeneste?»

Men når galt først har skjedd, er det verdt å notere seg noen interessante sider ved denne saken. Den markerer tydelig at norske skoler skal vært helt fri for narkotika og andre rusmidler. For det andre er det viktig å holde fast på at ungdom flest i Norge ikke bruker narkotika, og de som prøver lar det som oftest bli med forsøket. For det tredje må vi innse at bruk av narkotika, akkurat som alkoholbruk, er et sosialt fenomen som kan være veldig smittsomt. Man overtar andres vaner ubevist, uten nødvendigvis å ønske det. De som ikke vil bruke narkotika, er en taus og stor majoritet som gjør lite ut av sin ikke-bruk.

Honnør til elevene

De som prøver ut ulovlige stoffer, vil gjerne trekke andre med seg, kanskje for å legitimere sin egen oppførsel. Når man i tillegg, som i tilfellet med skolene i Bergen, har narkotikalangere som har siktet seg inn mot skoler og opererer rundt skolene, er det all grunn til å gripe inn tidlig og sette en stopper for smittespredningen.

Det er grunn til å gi honnør til de involverte partene i denne saken. Det gjelder først og fremst elevene selv, som har reist saken og som har krevd at noe blir gjort. Elevene står opp for sitt eget skolemiljø, de krever at det blir gjort noe for å bedre skolemiljøet og de markerer tydelig sin motstand mot narkotika. En viktig markering!

Ingen vil sladre

At elevene har dokumentert problemet gjennom en godt gjennomført undersøkelse i skolemiljøet, gjør belastningen ved å stå fram mindre. Vi må erkjenne at det ikke bare er enkelt for en elev å stå fram og «sladre» om narkotikabruk på skolen, selv om man har rett og de aller fleste er enige, både blant elever, foreldre og skolens ledelse. Dette utnyttes av narkotikaselgere og de mest aktive brukerne, som holder på så lenge ingen reagerer.

Psykiatrisk ungdomsteam

Politiet fortjener også en honnør for reaksjonene de bruker i dette tilfellet. De som ikke er mistenkt for å drive salg, får tilbud om å delta i programmet «Tidlig ute». Det innebærer tilbud om avrusing, hjelp og veiledning i forbindelse med skole, og samtale hos psykiatrisk ungdomsteam. I en slik prosess vil de unge også kunne få hjelp til å håndtere eventuelle andre problemer som måtte ligge bak utprøving av narkotika. De fleste elevene har heldigvis takket ja.

Les også

«Narkorazziaen ved Bergens bedrestilte skoler bør bidra til å knuse en myte eller to»

Slik «tidlig intervensjon» er effektiv, human og billig. Som oftest skjer slik inngripen uten politiets medvirkning, heldigvis. Men noen ganger, når systemet svikter, blir det politiets rolle å utløse hjelpetiltak som ellers ikke ville kommet. «Tidlig ute»-programmet er en reaksjonsform som ligner på det som skjer i Portugal, — som ofte blir framhevet som et enestående land med en helt ny tilnærming. Sannheten er at vi i Norge allerede bruker samme virkemidler som i Portugal, - men vi kan bruke dem oftere og mer systematisk!

Forebygging viktigst

Forebygging er alltid bedre enn behandling. Særlig fordi det sparer mye menneskelig lidelse. Å hindre økt utbredelse av og økt aksept for narkotikabruk er den aller mest effektive forebyggende strategien. Narkotikafrie skolemiljøer er ett av de viktige forebyggende enkelttiltakene. Det er mange gode grunner til at skoler skal være narkotikafrie soner:

• Skolen er for alle. Alle barn og unge må være en del av skolemiljøet, i praksis opp til 17-18 år for de aller fleste. Skolen skal være et fristed fra narkotikapress, særlig for dem som vil komme i risikosonen om illegale stoffer får innpass.

• Skolen er en arena for både faglig læring og sosial og personlig utvikling. Narkotikabruk hemmer både læringsevnen og unges sosiale og personlige utvikling.

• Alle er opptatt av å forbedre skolen. Barn trenger det, foreldre ønsker det, og tusener av lærere og skoleledere investerer mye engasjement i dette. Alle partier er enige om å satse på skolen, selv om det kan være noe delte meninger om virkemidlene. Da er det meningsløst å slippe til narkotikabruk, som bare har en destruktiv virkning, og særlig for de mest utsatte barn og unge.

• Dette er et sikkerhetsspørsmål for både elever og lærere. Rus en risikofaktor for konflikt og vold. Både skolemiljøet og de som oppholder seg der daglig, må beskyttes mot alle forsøk fra narkotikaselgere på å etablere seg i skolegården og rundt skolen.

• Skolene er lærernes og elevenes arbeidsplass, og skal derfor være like fri for rusmidler som vi forventer av arbeidslivet for øvrig.

• Skolene skal praktisere og lære bort overordnede verdier som samfunnet har valgt. Som samfunn har vi som mål at barne- og ungdomsperioden skal være fri for rusmidler, symbolisert ved aldersgrensen for alkoholkjøp og forbudet mot bruk av narkotika.

• Barn og ungdom er ekstra sårbare for kjemikalier som påvirker mental helse.

• I følge den internasjonale Barnekonvensjonen er myndighetene i alle land forpliktet til å «treffe alle egnede tiltak for å beskytte barn mot ulovlig bruk av narkotiske stoffer». (Artikkel 33).