Gigantlekkasjen fra advokatfirmaet Mossack Fonseca i Panama reiser en helt legitim debatt om bruk av såkalte skatteparadiser, og om hvordan banker, finansielle rådgivere og advokater tilrettelegger for slike strukturer. Kristine Sævolds kronikk i BT 7. april, hvor hun hevder at advokater er villige til å gå langt for å tilrettelegge for skatteunndragelser, krever imidlertid nyanseringer.

Ivar Hillestad
Einar Christie Ellingsen

Sævold skaper et inntrykk av at advokater og rådgivere nærmeste alene har skylden for at verdenssamfunnet årlig går glipp av «200 milliarder dollar i tapte skatteinntekter». Når hun i tillegg mener at rådgiverne beveger seg inn i gråsoneoperasjoner, er dette å trekke det svært langt.Advokater tilrettelegger ikke for kriminalitet og skatteunndragelser. At det finnes enkelttilfeller som eksempel på det motsatte, betyr ikke at vi står overfor et strukturelt problem og en ukultur blant skatteadvokater generelt. Mistenker advokaten hvitvasking, plikter han eller hun å melde fra til myndighetene. Interne rutiner hos seriøse advokatfirma vil fange opp og slå ned på uregelmessigheter. Og seriøse advokater er det flest av. I tillegg har advokatfirmaer ofte som oppdrag nettopp å sørge for at selskaper har systemer som gjør at man ikke unndrar skatt, og at man generelt sett driver i henhold til regelverk og retningslinjer.

Fotballagent Rune Hauges Guernsey-selskap:

Det er ikke i seg selv ulovlig å ha selskaper og midler i et skatteparadis. Det statlige investeringsselskapet Argentum har lenge hatt milliardbeløp investert via skatteparadiser, og Oljefondet skal ha et tresifret milliardbeløp investert via skatteparadiser. Men dette er transaksjoner som er i tråd med eierens politikk — nemlig staten Norge. Norfund, statens selskap for næringsinvesteringer i fattige land, bruker åpent skatteparadiser når selskapet går sammen med partnere for å investere i sør. Skipsrederen Anders Jahre hadde imidlertid andre motiver da han skjulte midler i Panama og på Cayman Island, og i dag vet vi at store beløp ble unndratt beskatning her hjemme. John Fredriksen har tatt et aktivt valg i så henseende og gjort kypriot av seg for lenge siden.

Poenget er at bruken av skatteparadiser og investering av midler i lavskattland er en kompleks materie som ikke kan diskuteres som én sekkepost. Skatteadvokater får betalt for å gi gode og riktige skatteråd, og det er ikke noe mistenkelig ved det. Derimot er det opp til politiske myndigheter å lage et internasjonalt skattesystem som fungerer i en globalisert verden.

I dag er det åpenbare svakheter, og det er helt riktig som skatteprofessor Ole Gjems-Onstad påpeker når han sier at «systemet er velegnet for multinasjonale foretak som vil betale minst mulig skatt» (Aftenposten 6. april).

NHH-professor Tor W. Andreassen:

Vi skjønner at norske selskaper som Schibsted finner det urettferdig at giganter som Facebook og Google kan sende milliardbeløp ut av landet — tilnærmet ubeskattet. Ifølge Dagens Næringsliv skattet Google for én promille av reklameinntektene i Norge i 2014 - 1,9 millioner kroner av 1,9 milliarder kroner.

Panama-avsløringen viser at svarte penger kan leve godt i skjulte strukturer, men antakelig er dette et mindre problem enn pengestrømmene som helt lovlig går over landegrensene og som knapt nok blir beskattet.

De siste årene har Norge aktivt deltatt i OECDs arbeid for å motvirke internasjonal skattekonkurranse og økt innsyn og utveksling av informasjon over landegrensene. Som følge av Panama-avsløringene har også EU intensivert arbeidet med skatteparadiser.

Høyre og Frp ble lei avå grave i skipsrederens Panama-papirer:

Det er ingen advokater eller rådgivere som er imot dette arbeidet. Men vår oppgave i kompliserte skattespørsmål er pr. definisjon å gi svar på hva som er lovlig, og hva som kan innebære tvilsomme tolkningsspørsmål. Det er ikke vår oppgave å ta stilling til hva som er «riktig skatt», men vi skal fortelle hva som er sikker rett, og hva som kan være gjenstand for tolkning.

I dag vil det imidlertid fremstå som et dårlig råd dersom et juridisk råd — som teknisk sett er lovlig - ikke tåler førstesiden i Dagens Næringsliv. Advokater er også opptatt av samfunnsansvar og etisk forsvarlig forretningsdrift, men til syvende og sist er det opp til selskapene selv å påta seg omdømmerisikoen ved å bruke strukturer i lavskattland.

DNBs omdømme er i fritt fall, og det er lett å erkjenne at praksisen med Seychellene-selskapene var en dårlig idé. Men Kristine Sævolds påstand om at skurkestreker er «helt vanlig business», er unyansert og trekker det langt. Skurkestreker er ulovlig, og det skal det fortsatt være.