Uendelig takknemlig for at vi lever i en velferdsstat

DEBATT: Min lille datter hadde fått blodkreft. Verden raste fullstendig sammen.

ROS: Innsenderen er full av takknemlighet overfor legene og sykepleierne på Haukeland sykehus. Eirik Brekke (arkiv)

Debattinnlegg

Anonym mor

Jeg er den heldige mor til to fantastiske barn. I romjulen i fjor fikk vi den verste tenkelige beskjeden: Datteren min på seks år hadde fått blodkreft. Akutt lymfatisk leukemi.
Det hele startet med influensasymptomer, smerter i bena, slapphet og feber. Hun ble blek og lyssky. Kunne det være influensa? Voksesmerter, foreslo legene. Ingen av dem skjønte hvor syk hun var, og sendte henne hjem gang på gang. I ettertid har vi skjønt at symptomene hennes var ganske typiske for blodkreft.

Les også

9 av 10 barn overlever blodkreft

Femte gang jeg tok kontakt med helsevesenet, ble vi igjen bedt om å dra hjem. Det var bare influensasymptomer. Vi insisterte på en ordentlig undersøkelse på Haukeland sykehus. De tok blodprøver og benmargsprøve. Dagen etter fikk vi resultatene. Milten og leveren var forstørret.

Min lille datter hadde fått blodkreft. Verden raste fullstendig sammen.

Det ble mange søvnløse netter etter vi fikk beskjeden om sykdommen. Akutt lymfatisk leukemi er farlig, akutt og utvikler seg raskt. Omtrent 35 barn i Norge som blir rammet i hvert år.

Det har vært en tøff tid. Å høre barnet sitt skrike av smerte er grusomt. Å se hvor redd hun er for nåler og stikk, men likevel må hun tåle det. Jeg kjenner en stor sorg i hjertet over alt hun må gjennomgå.

«Ingenting biter på meg, mamma! Bandittceller liker ikke kjærlighet. Det har jeg masse av!» Min store, lille heltinne. Hun kjemper seg gjennom fryktelige smerter hver eneste dag.

Heldigvis ser medisinene ut til å virke bra, hun responderer godt på behandlingen. På dag 29 opplevde vi vår første milepæl: Da var det ikke en eneste kreftcelle igjen å spore i jenten! Likevel skal hun gå to og et halvt år på cellegift.
Selv om jeg er uendelig takknemlig for at behandlingen virker, er det grusomt å tenke på at vi skal inn i en ny, knallhard fase. En ny runde med cellegift skal ta bort alt av rester og hindre tilbakefall, men bivirkningene er mange. Store smerter, såre slimhinner, kvalme, utmattelse og svimmelhet.

Les også

Les også: Seks myter om velferdsstaten

Jeg er uendelig takknemlig for at vi lever i velferdsstaten Norge – når jeg ser det enorme apparatet som settes i sving for å hjelpe henne. Det beste innen medisin, teknologi, leger og sykepleiere er der for henne hele tiden. Vi får dekket alt fra drosje til behandlinger og nye parykker.

På dager hun føler seg i form til det, får hun også undervisning på sykehuset. Rektor og kontaktlærer har gjort en stor innsats for å legge til rette for henne. Inntil hun er tilbake på skolen for fullt, får hun hjemmeskole, og hun kan også få sin egen robot (TOI) for å følge klasseundervisningen dersom hun må være hjemme.

I tillegg til skole, får hun musikkterapi, leketerapi og kunstterapi for å gjøre dagene hennes fine. Sykehusklovnene titter stadig innom henne for å lage gøy og moro.

Jeg kan ikke få takket de dyktige legene og sykepleierne på Haukeland nok. Og ikke minst at forskningen har gitt så gode behandlingsresultater.

Jeg skulle ønske at det fantes en vaksine mot blodkreft. Jeg håper at forskningen på barnekreft tar oss dit en dag, så ikke flere barn må lide under denne sykdommen.

Til dere foreldre som føler dere at det er noe som ikke stemmer: Ikke gi dere! Krev utvidede blodprøver for å utelukke det verste.

Det siste året har lært meg mye om hvor viktig det er med berøring, humor, varme og latter. Det har lært meg hvor sårbart et liv er. Og hvor uendelig verdifullt hver enkelt menneske er.

BT kjenner innsenderens identitet.