Selvsagt skal nordmenn få barn

Mange av dem som hev seg over tastaturet etter statsministerens oppfordring om å få flere barn, må ha mistet forstanden.

MER ENN LANDSKAPET: Å erstatte landets befolkning med innvandrere vil ikke være spesielt gunstig, dersom Norge er noe mer enn bare landskapet og tilfeldige mennesker, skriver innsenderen. NTB scanpix (illustrasjonsfoto)

Debattinnlegg

Chase Alexander Jordal
Nestleder Bergen Senterparti

Statsminister Erna Solberg oppfordret i sin nyttårstale det norske folk til å få flere barn for å takle eldrebølgen og redde velferdsstaten. Debatten som fulgte, får meg til å tro at mange at dem som hev seg over tastaturet, har fullstendig mistet forstanden.

Miljøvernere, økonomer, innvandringsliberale og de som opplever at et slikt forslag «reduserer kvinner til fødemaskiner», er bare noen av personene som har latt seg opphisse av et forslag som for bare en generasjon siden trolig ville bare blitt oppfattet som åpenbart og ukontroversielt.

At nordmenn skal få færre barn av hensyn til miljøet, slik Gunhild Hofstad tar til orde for i BT 9. januar, er for meg en virkelighetsfjern argumentasjon. Jeg tviler sterkt på at isbjørnen blir reddet dersom Kari og Ola bestemmer seg for å leve livet som GINKer (green inclinations, no kids). At Kari får to fremfor tre barn, tviler jeg på vil avgjøre hvorvidt vi når togradersmålet for global oppvarming eller ikke.

De som fronter denne argumentasjonen, viser gjerne til at nordmenn forbruker langt mer, og er derfor betydelig mer skadelig for miljøet, enn folk i utviklingsland. Dette stemmer nok, men det er på ingen måte et godt argument for at vi burde avstå fra å få barn.

Nordmenn får tross alt stadig mer miljøvennlige vaner, samtidig som verdens fattige i økende grad beveger seg ut av den «miljøvennlige» fattigdom. Her er det bare å se på den voksende middelklassen i Kina og India, som forbruker mer i takt med at levekårene deres øker.

Andre rare argumenter kommer fra økonomer, som BI-professor Jørgen Randers. Han vil gi én million kroner til kvinner som avstår fra å få barn, ifølge Dagens Næringsliv 8. januar. De som bruker slike økonomiske briller, tar gjerne til orde for at flere barn vil medføre store kostnader for staten, og at verdien på oljefondet blir lavere per person når det må fordeles på flere nordmenn.

Argumentene kan virke logisk, men for meg er det bare et tegn på hvor kortsiktig teknokratisk økonomer tenker. De burde ikke få diktere politikken. Enkelte verdier kan ikke måles i kroner og øre, og alle forstår at dersom samfunnet skal fungere, må man sette neste generasjon til verden.

Men hvorfor kan ikke bare behovet for ny arbeidskraft og nye borgere fylles med innvandring fra land hvor det fødes mange barn? Det er det flere grunner til, blant dem kostnader med integrering, og den kraftige fremveksten av automatisering som trolig vil minske behovet for ufaglært så vel som faglært arbeidskraft i årene som kommer.

Å erstatte landets befolkning med innvandrere vil heller ikke være en spesielt gunstig løsning, dersom man anser nasjonen Norge som noe mer enn bare landskapet og en samling tilfeldige mennesker.

Jeg tror ikke en liten nedgang i befolkningen vil være skadelig for landet på bakgrunn av den økende automatiseringen, men vi bør strekke oss etter målet om 1,8 eller 2 barn pr. kvinne slik at nedgangen ikke skjer for raskt. Det burde staten bruke økonomiske insentiver til å oppnå.

Førstegangsfødende er stadig eldre, så insentiver for å få folk til å få barn tidligere fremfor senere i livet, burde diskuteres. Hva med å begynne med studenter, for eksempel å kutte i studielånet med noen hundre tusen dersom de får barn i studietiden og samtidig fullfører utdanningen på tilnærmet normert tid.

Det er i hvert fall en mulig løsning, og bedre enn argumenter som kan avvikle oss selv som nasjon.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg