Lørdag 4. august gjorde Bergens Tidende et riktig så hyggelig intervju med fredsforsker Johan Galtung. Dessverre mislyktes avisen fullstendig i å konfrontere Galtung med hvordan han i flere år har fremmet antisemittiske forstillinger.

BT nevner at Galtung høsten 2011 holdt et foredrag på Universitetet i Oslo med tittelen «10 teser om 22. juli». Det som ikke nevnes, er at Galtung i foredraget mente man burde granske Frimurerlosjens rolle i Breiviks verdisyn, ettersom frimurerne var «kunstige jøder» - en klassisk antisemittisk konspirasjonsteori. Videre framholdt han et like irrelevant poeng om at Breivik selv er «filo-semitt».

Det nevnes heller ikke at han som kilde til forholdet mellom frimurere og jøder anbefalte bøkene til Erik Rudstrøm, en norsk forfatter som baserer seg på det antisemittiske skriftet Sions Vises Protokoller og trekker inn Arbeiderpartiet i den store jødiske konspirasjonen. En forkortet versjon av foredraget ligger her (krever innlogging).

Allerede etter dette kan man spørre seg hvorfor noen skulle ønske å invitere Galtung for å høre flere av hans «analyser».

BT nevner imidlertid kun at han i et tilsvar til kritikken som kom, anbefalte lesning av Sions Vises Protokoller men ikke at han samtidig ga uttrykk for at han ikke var sikker på hvem som har skrevet dem (konsensusen er tsarens hemmelige politi, og under enhver omstendighet ikke jøder).

Heller ikke at han mener at det i dag er «umulig» å lese disse protokollene uten å tenke på den amerikanske investeringsbanken Goldman-Sachs som bidro til finanskrisen i 2007, eller nokså kreative spekulasjoner om hvorvidt Israel sto bak terrorangrepene 22. juli (!).

Dette er heller ikke den eneste gangen han har anbefalt å lese protokollene som en måte å forstå verden. I november 2011 skrev han følgende anbefaling på hjemmesiden til sin egen organisasjon, Transcend.org: «Read them as a guide to our world and judge for yourself». Hvis han ikke ønsket at dette skulle framstå som en tilslutning til Sions Vises Protokoller, gjorde han en mildt sagt dårlig jobb.

Den mest moderate versjonen av hva han har ment med denne anbefalingen, er at jøder aktivt må unngå å oppføre seg som i Sions Vises Protokoller, for ikke å skape fordommer mot dem, i NRK Fakta på lørdag, 24. oktober 2015. En tolkning styret for Hardangerakademiet der Galtung var invitert for å forelese også ser ut til å ha lagt seg på, og ser ut til å være komfortable med.

Dette er i så fall en ganske spesiell oppskrift på konfliktforebygging fra fredsprofessoren, der jødene selv får ansvaret for å velge en mer beskjeden rolle i samfunnet og ikke stikke seg fram fordi noe annet kan gi dem problemer.

Galtungs fordel er at svært få har lest Sions Vises Protokoller, og dermed ikke vet hvor rabiat dette skriftet er. I boken, som gir seg ut for å være et referat fra et hemmelig møte av jødiske ledere, erklærer jødene tilsynelatende at de planlegger å ta kontroll over finans, politikk og industri, utløse kriger og revolusjoner og til slutt sette seg selv opp som despoter som skal gjøre ikke-jøder til slaver og kontrollere verden med vold og fattigdom.

Om dette mislykkes, skal de få samtlige europeiske hovedsteder til å kollapse ved hjelp av eksplosiver i t-banetunnellene. Ja, så vanvittig er faktisk Sions Vises Protokoller. Likevel ble de en viktig inspirasjon for de nazistiske massedrapene og for senere konspiratorisk antisemittisme. Å på noe vis bringe opp dette makkverket som et referansepunkt for hva jøder bør og ikke bør gjøre er uklokt, useriøst og ufint.

Det stopper imidlertid ikke der. Når han skal illustrere det angivelige problemet med jødisk mediemakt, har Galtung valgt å basere seg på en artikkel av den kjente amerikanske nynazisten William Pierce som hevder at 96 prosent av verdens medier er styrt av jøder. Statistikken er selvsagt hva vi per i dag kaller «fake news», men av den nynazistiske, antisemittiske sorten.

Det hører også med at Pierce ikke bruker dette til å diskutere eventuell proisraelsk slagside, men mener jødene bruker mediemakten til å forgifte hvit ungdom med skadelig populærkultur.

Han har også overdrevet jøders makt i Tyskland før krigen. Han har på NRK uttalt at jøder hadde «et sterkt grep» om økonomi og kultur, dette om en minoritet som utgjorde mindre enn én prosent av den tyske befolkningen allerede før Holocaust. En type overdrivelser av jødisk makt som også går rett inn i høyreekstreme forestillinger.

Løsningen han anbefaler (NRK) på etterskudd er «positiv diskriminering» av ikke-jødiske tyskere, for å gi disse større makt. Galtung har alltid vært på utkikk etter originale løsninger, men her opererer han på rimelig mørke premisser.

Kort sagt svikter Galtung i grunnleggende kildekritikk. Han svikter i å holde elementære skanser mot antisemittisk, konspiratorisk og nynazistisk tankegods. Og BT svikter når de ikke konfronterer ham skikkelig med det.