Hold klimakampen unna domstolene

Klimasøksmålet mot staten er ikke bare et bomskudd. Det utgjør en trussel mot vår rettstradisjon.

TEATERSCENE: Klimasøksmålet er bare en litt mer avansert måte å bruke rettssystemet for å fremme sine politiske synspunkter. Oslo tingrett er blitt deres teaterscene, mener Peter Frølich, stortingsrepresentant og justispolitisk talsperson for Høyre. Bård Bøe

Peter Frølich
Stortingsrepresentant (H)

Greenpeace saksøker staten fordi de mener regjeringen bryter Grunnloven ved å fortsette utvinningen av olje og gass.

La oss begynne med to konklusjoner og én spådom:

1. Klimasaken er livsviktig. Det er bred enighet om å bekjempe klimaendringene med omfattende politiske tiltak.

2. Klimasøksmålet er et fullstendig bomskudd.

3. Det kommer trolig til å falle. Heldigvis.

La oss likevel leke litt med den skremmende tanken at søksmålet vinner frem. Hva ville skjedd? Effekten for norsk næringspolitikk ville selvsagt være ganske katastrofal. Tusenvis av mennesker hadde mistet jobben. Men svekkelsen av Stortingets posisjon – og domstolenes omdømme – ville vært enda mer dramatisk.

La det ikke være noen tvil: Om søksmålet vinner frem vil Stortinget ha mistet betydelig konstitusjonell makt. 168 av 169 representanter har gitt sin tilslutning til å fortsette norsk petroleumsvirksomhet i en eller annen form. Det vil være en oppsiktsvekkende hendelse i norsk historie om en domstol tolker Grunnloven så strengt at nasjonens største næring avvikles – stikk i strid med Stortingets vilje.

Noen vil hevde at Stortinget har åpnet for dette gjennom vedtaket av Grunnlovens § 112, som gir norske borgere rett på et levelig klima. Det er en skivebom. Ja, Stortinget har pålagt seg selv og Regjeringen en plikt til å jobbe for et godt klima. Men dette er en såkalt «tiltaksplikt», og kan ikke brukes som et hjemmelsgrunnlag for å stanse videre petroleumsvirksomhet. Grunnloven setter selvsagt yttergrenser for politiske vedtak. Men Stortinget er ikke i nærheten av å ha krysset den ved å si ja til utvinning av olje og gass.

Les også

Eirin Eikefjord: Høyesterett er ikke den onde Sauron. Klimarettssaken varsler ikke demokratiets undergang.

Stortinget kan til en viss grad klandres for den uklare situasjonen. I forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014 satt de store ordene løst, og det var ikke måte på hvor mange nye velferdsrettigheter som skulle inn Grunnloven. Velferdsrettigheter er vel og bra, men hører ikke hjemme i Grunnloven. De fleste ble heldigvis avvist, men noen nådde gjennom. Med nye bestemmelser kom også en uklar rettstilstand. En forutsetning på kryss og tvers av samtlige partier var likevel at politikk skulle forbli politikk – og ikke bli domstolsmat.

Utvinning av olje og gass innebærer uhyre vanskelige avveininger. Spørsmålet har en side mot klimasaken, sysselsetting, teknologiutvikling, handel, næringsliv, miljøskader og naturmangfold. Stortinget er den riktige arenaen for å finne en balanse mellom disse hensynene. Og folket påvirker denne politikken gjennom valg til Stortinget. Man kan være for eller mot videreføring av olje- og gassvirksomhet. Men dette er altså et spørsmål som Stortinget fortsatt bør avgjøre.

Hva er konsekvensen av å overlate politiske spørsmål til domstolene? Den umiddelbare effekten vil bli at enhver utnevnelse av dommere til Høyesterett blir politisk. Høyresiden vil utnevne borgerlige dommere, og venstresiden vil utnevne venstrevridde dommere. Dette er et fenomen man kjenner fra USA, hvor domstolene avgjør politiske spørsmål som for eksempel abort, innvandring og helsehjelp. Dette har ført til sterk polarisering i det amerikanske samfunnet. Selv om USA i mange tilfeller har gått foran som demokrati og rettsstat, er «amerikanisering» et passende skjellsord i denne sammenheng. Det har selvsagt forekommet at også norske domstoler har avgjort saker med politisk slagside, men tradisjonen har vært å styre slike spørsmål til Stortinget.

Les også

– Rettssalen blir brukt som miljøpolitisk forestilling, mener Regjeringsadvokaten. Men det virkelige dramaet utspiller seg i virkeligheten.

En annen effekt ville trolig vært en bølge av nye politiske søksmål. Grunnloven gir nemlig ikke bare rett til et godt klima. Den gir for eksempel rett på utdanning og rett på arbeid. Skal staten saksøkes om Stortinget innfører skolepenger i fremtiden? Om Greenpeace nå får avviklet petroleumsnæringen med Grunnloven som brekkstang – med tap av titalls tusen arbeidsplasser – skal LO i neste omgang saksøke staten for å bryte folks rett til arbeid? Det høres søkt ut, men logikken bak klimasøksmålet er den samme. Domstolene er rett og slett en hinsides dårlig arena for å fatte politiske avgjørelser.

Den langsiktige effekten ville uansett blitt endringer i Grunnloven. Ingen fornuftige, statsbærende partier kan leve med at Stortinget fratas kontroll over så sentrale politiske spørsmål.

Våre domstoler nyter skyhøy tillit i befolkningen. Om de derimot misbrukes til politiske stunt, og – enda verre – til å kuppe politiske avgjørelser, vil tilliten kunne smuldre opp.

Vi har sett eksempler på at rettsapparatet er brukt til politiske stunt tidligere. Det er en uting. AUF ville politianmelde en Frp-politiker for rasisme etter en innvandringsdebatt. En taxisjåfør ville politianmelde Høyres Heidi Nordby Lunde fordi hun støttet delingsøkonomitjenesten Uber. FpU ville i sin tid politianmelde Arbeiderpartiet for korrupsjon på grunn av tette bånd til LO. Alle disse anmeldelsene er selvsagt bare fordekte politiske handlinger, og de hører overhodet ikke hjemme i rettssalen. De hører hjemme på den politiske arenaen.

Les også

All makt i feil sal

Klimasøksmålet er bare en litt mer avansert måte å bruke rettssystemet for å fremme sine politiske synspunkter. Oslo tingrett er blitt deres teaterscene. Å prøve forvaltningsvedtak for domstolene har de en lovfestet rett til, men grunnlovsaktivisme som dette er bare uklokt. Miljøbevegelsen har dessverre tapt troverdighet på dette stuntet. Så får vi håpe at de ikke har skadet klimasakens troverdighet på veien.

Det er en klisjé når politikere lover å spise hatten sin dersom de tar feil. Men jeg er så bombesikker på at dette søksmålet faller at jeg vil by på et klassisk hattemåltid dersom staten taper. Og hatten vil i så fall serveres med gravøl – til minne om tiden da nasjonens viktigste politiske spørsmål ble avgjort av Stortinget.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg