Vi er de kjipe foreldrene

Vi er de som sier til andre mødre og fedre i bursdagsfester at vi helst ikke vil ha bilder av ungene våre på sosiale medier.

Publisert: Publisert:

FJERNE BILDER: Det har også gått så langt at vi har måttet kontakte folk for å fjerne bilder fra Internett, skriver Daniel Bolstad-Hageland. Foto: Illustrasjon: Aarrows / Shutterstock / NTB scanpix

Debattinnlegg

Daniel Bolstad-Hageland
Lærer i Bergen

I disse digitale tider deler de fleste av oss bilder av barna våre på sosiale medier. Det er alt fra barnets første gråt på fødestuen, første bleieskift, første grøtmåltid, første skoledag til alle mulige hverdagsøyeblikk. De er med og uten klær, de er glade, de er sinte, de er triste, de er frustrerte. De er barn.

Og vi legger dem gladelig ut på nett, til glede og underholdning for alle som vil se. Vet vi hvilke følger det kan få for dem? Både nå og senere i livet?

INNSENDEREN: Daniel Bolstad-Hageland Foto: Privat

I 1990 kom jeg til verden. Jeg vokste opp i oljebyen Stavanger da Pokémon og Spice Girls herjet landet som verst. Øyeblikkene som i årene fulgte meg, ble fanget og foreviget av et kompaktkamera som mor og far hadde til sin disposisjon. For å kunne få liv i disse bildene, måtte foreldrene mine løpe til den nærmeste fotobutikken for å fremkalle dem.

Les også

Helleland støtter opp om mobilfrie skoler

Flere av mine største øyeblikk har jeg i bilder. Da jeg lærte meg å gå. Min første sykkeltur. Smilet av en liten gutt på seks år som nettopp hadde klinket inn sitt første mål mot de største guttene i gaten. Kodak-moment, kan man kanskje si. Hvor har det blitt av et enkelt Kodak-moment?

En kamerarull med muligheten for 24 fotografier. Det var det foreldrene mine hadde. Noe som trolig ga dem en ansvarsfølelse. Alle bildene skulle bety noe. Litt av en kontrast til dagens kamerabruk, lett tilgjengelig i enhvers lomme.

UKLART: I hvilken alder kan vi stole på at barna skjønner hva det innebærer å si ja til mor eller far som ønsker å dele et bilde av dem på Instagram eller Facebook? Foto: Shutterstock (illustrasjonsfoto)

For fire år siden ble jeg og konen min foreldre for første gang. Nå har vi to barn på snart 2 og 4 år. På forhånd bestemte vi oss for å leve vårt eget liv på Facebook, og ikke gjennom ungene våre. Vi er de kjipe foreldrene. De kjipe foreldrene som må si til andre mødre og fedre i bursdagsfester at vi helst ikke vil ha bilder av ungene våre på sosiale medier.

Det har også gått så langt at vi har måttet kontakte folk for å fjerne bilder fra Internett. Datatilsynet er tydelige på at foresatte må samtykke hvis et bilde av barna deres skal deles av andre. At dette skjedde, sier kanskje noe om dagens normal, eller eventuelt om hvor unormale vi er etter dagens standard.

Les også

Lærer: Mobil ødelegger for mange elever

Jeg uroer meg. Uroer meg på barna våres vegne. Vet vi egentlig noe om hvordan de kommer til å reagere i fremtiden på at livet deres er og har vært tilgjengelig for alle og enhver? Barna våre har rett til et privatliv.

I hvilken alder kan vi stole på at barna skjønner hva det innebærer å si ja til mor eller far som ønsker å dele et bilde av dem på Instagram eller Facebook?

Det er vi voksne som må ta disse valgene, men det er vanskelig for oss å forutse hva som kan oppleves som et privat øyeblikk for et barn som en gang skal bli voksen. Jeg er glad for at jeg vokste opp på det tidlige 90-tallet. Der Internett var Startsiden.no og at digitale ferdigheter på skolen var touch-metoden.

Illustrasjon: Chanyanuch Wannasinlapin / Shutterstock / NTB scanpix

Les også

Slik unngår vi at foreldre blir generasjon hjelpeløs

Foreldregenerasjonen vår slapp valget om å dele eller ikke å dele, og det er jeg glad for. Glad for at bildene av meg som barn, både av de små og store øyeblikkene, finnes i noen skuffer i barndomshjemmet mitt. Disse fragmentene fra fortiden oppleves som private, og jeg synes det er en fin tanke at det kun er meg, familien og nære venner som har fått tatt del i disse øyeblikkene.

Diskusjonen rundt bildedeling handler ofte om hva man deler. Kanskje det er på tide å snu på spørsmålet, og spørre om hvorfor man deler?

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg