Medisinsk kompetanse en mangelvare

Hverken kommunen eller de sentrale helsemyndigheter har tatt nok ansvar med å utdanne leger for jobb i sykehjem.

I serien «Historier fra sykehjemmet» har pårørende fortalt om sine erfaringer. En av de triste historiene var en datter som satt igjen med mange ubesvarte spørsmål etter at hennes gamle mor døde på sykehjem. Moren ble akutt syk med hjerteinfarkt og fikk feilaktig diagnosen magesyke.

Riktig diagnose er en grunnleggende forutsetning for valg av riktig behandling. Det er viktig med samarbeid mellom de ulike faggrupper i sykehjem, men legen har ansvaret for å undersøke pasienten, stille diagnose og starte behandling.

Pasienter i sykehjem har ofte flere sykdommer og bruker mange legemidler. De har varierende grad av kognitiv svikt. Dette gjør det krevende å finne ut hva som feiler pasienten ved akutt sykdom eller å erkjenne når døden nærmer seg.
Legetjenester til pasienter i sykehjem har vært et forsømt område i lang tid. Bettina Husebø peker i sitt innlegg på at leger og sykepleiere trenger høy faglig kompetanse i kommunikasjon og omsorg i livets slutt. Med behovet for kompetanse stopper ikke der.

Det er nå krav om at leger som ansettes i sykehjem skal være spesialist i allmennmedisin eller annen relevant spesialitet. Legeforeningen mener at dette ikke er nok og har laget en kompetanseplan i alders- og sykehjemsmedisin som går over to år. Men sykehjemslegenes kompetanse blir lite etterspurt av ledere ute i kommunen.
For få år siden var det vanlig at pasienter ble innlagt i sykehus når slutten nærmet seg og de døde der. Nå blir disse pasientene lagt inn i sykehjem. Det har vært arbeidet målrettet for å bedre omsorgen til pasienter som dør i sykehjem. Da arbeidet startet, var det mindre oppmerksomhet rundt behovet for å lindre smerte og angst hos døende.

Det er viktig å ha gode rutiner for å sikre god nok oppfølging i denne fase av livet. Lege, sykepleier og annet pleiepersonal skal sammen vurdere om pasienten er døende. Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester har gitt systematisk opplæring i
omsorg ved livets slutt og i bruk av tiltaksplanen «Livets siste dager». Dette har gitt ansatte i sykehjem økt kunnskap på dette området. SINTEF har foretatt evaluering av tiltaksplanen og funnet at den i all hovedsak oppleves som nyttig i pleien av døende.
Sykehjemmet er en god arena for utdanning av leger. Dette ble også vist av Anette Fosse i hennes doktorgradsavhandling som nylig ble forsvart ved Universitetet i Bergen. I sykehjem får legen mulighet til å følge pasienter med sviktende helse fram til de dør. Dette gir god innsikt i kompleksiteten ved behandling av skrøpelige eldre. Hverken kommunen eller de sentrale helsemyndigheter har tatt tilstrekkelig ansvar for å utdanne leger til primærhelsetjenesten.

Det er stor forskjell i rammene for spesialistutdanning på sykehus og i primærhelsetjenesten. I sykehusene er det utdanningsløp for leger i spesialisering, fast lønn og sosiale goder. Leger som arbeider i kommunen, må ta alt ansvar for egen utdanning.

Kommunen må vedkjenne seg sitt ansvar for spesialistutdanningen av leger ved å lage utdanningsstillinger og stille til rådighet de ressurser som trengs for at leger i spesialisering kan få veiledning fra erfaren kollega og delta på kurs og i annen nødvendig læringsaktivitet. Dette er helt avgjørende for å rekruttere yngre leger til allmennmedisin og en framtidig jobb i sykehjem.