Tre cruisetiltak på overtid

Mens vi spiller fotball på Mulebanen i Sandviken, spør ungene mine: Er denne røyken giftig, pappa?

Debattinnlegg

Denne artikkelen er over ett år gammel

Bildene fra Bergen, Geiranger og Flåm, der grå røyk legger seg som et giftig lokk over den vakre vestlandsnaturen, har fått mange til å våkne denne sommeren. Mine egne unger spør mens vi spiller fotball på Mulebanen i Sandviken: Er denne røyken giftig, pappa?

Veksten av cruiseturister til Norge er massiv. I år vil hele 600.000 cruiseturister besøke Bergen. Det er over en halv million flere besøkende enn i år 2000.

Reaksjonen fra innbyggere langs kysten er ikke det eneste som bekymrer, men stadig flere - inkludert Fjord-Norge - uttrykker nå dyp bekymring for Norges omdømme. Fjord-Norge peker nå på at våre fremste reiselivsprodukter er i ferd med å gi en opplevelse som er stikk motsatt av det vi markedsfører.

Diskusjonen har vært enda mer opphetet i tradisjonstunge turistmål som Venezia og Mallorca. Her har lokalbefolkningen fortvilet protestert mot en utvikling som er fullstendig ute av kontroll, og i 2022 er det slutt for de største cruiseskipene i Venezia.

Det brede engasjementet gjennom sommeren krever politisk handling også her hjemme. Det haster med å vise tydelig lederskap og gjennomføre disse tiltakene:

1. Sett tak på antall cruiseanløp

70 prosent av all cruisetrafikk i Norge foregår i våre fire vestlandsfylker. Vår region har noen gudegitte fordeler med fantastisk natur, som kommer til å bli enda mer attraktiv i klimakrisens tid. Samtidig vet vi at reiseliv er verdens raskest voksende næring, og den vokser raskere i Norge enn i resten av verden. Forsiktige anslag viser at antall cruiseturister vil dobles innen 20 år.

En dobling av cruiseturisme på Vestlandet er ikke bærekraftig. Stadig flere ser det, og konsernsjefen i Hurtigruten uttalte nylig at tiden da cruisenæringen får regulere seg selv, må være over. Dersom vi ikke handler raskt, vil det ta generasjoner å reparere skadene, sier han.

Alle kjente utredninger viser at cruisepassasjerer er de minst lønnsomme turistene. Det er ikke så rart, forretningsideen er at skipene skal besørge det passasjerene trenger av mat, drikke og underholdning. Aftenposten pekte nylig på at selv med et optimistisk anslag, så utgjør ikke cruiseturistenes forbruk mer enn ca. to promille av reiselivsnæringens omsetning i hovedstaden. Altså en dråpe i havet.

Den åpenbare konklusjonen er: Norge og Vestlandet vil i fremtiden få all den cruiseturismen vi kan ønske oss. Vi må nå sikre at vi prioriterer en vekst i den delen av reiselivet som skaper næringsutvikling.

På nasjonalt nivå må vi derfor ta en debatt på hvor stort omfang vi skal ha av en næring som har et så tydelig klimaavtrykk, som bidrar stort til lokal forurensning, betyr lite for næringsutvikling, og som i realiteten er gigantiske hoteller.

På kommunalt nivå må den enkelte cruisedestinasjon snarest gjøre som Bergen - beslutte et bærekraftig tak på antall cruiseanløp. Et tak som ikke er i konflikt med innbyggernes helse, og som ivaretar vårt omdømme som turistdestinasjon.

2. Invester i høyspent landstrøm

De som bekymrer seg over røykskyene som legger seg over byene og fjordene våre, bekymrer seg ikke uten grunn. I løpet av noen hektiske måneder forbrenner cruiseskipene rundt 170 millioner liter brennstoff i våre farvann. Utslippene skjer hovedsakelig til havs, men hele 20 prosent av utslippene skjer mens skipene ligger til kai.

DNV GL har på forespørsel fra Bergens Tidende gjort beregninger av utslippene i Bergen Havn basert på cruiseanløp i 2017. Tallene viser at cruiseskipene hadde et forbruk på 2100 tonn drivstoff mens de lå til kai mellom byens syv fjell. Enkelte dager kan utslipp fra cruiseskip stå for over 75 prosent av luftforurensningen i Bergen, ifølge forsker Lasse Petterson ved Nansensenteret.

Fagsjef Hallstein Havåg i Bellona uttaler til BT 17. februar at et stort cruiseskip tilsvarer utslippet fra 13.000 dieselbiler. I en tid der barnefamilier og arbeidstagere i stadig større grad pålegges økte bompenger og begrenset bilbruk, er det meningsløst at det ikke stilles noen form for krav til de gigantiske forurensende cruiseskipene. Byråd Dag Inge Ulstein uttalte i sommer til BT at det som nå skjer, er den rene galskap. Det har han rett i, og det kan ikke fortsette slik.

I mange havner i Nord-Amerika er allerede bruk av landstrøm et krav, og cruisenæringen er godt i gang med elektrifisering. Toppledelsen i verdens største cruiseselskap (Carnival Corporation) har fulgt den siste tids debatt om landstrøm i Norge. De undrer seg over at dette ikke allerede er på plass.

Utviklingen i maritim sektor går nå også svært fort. I forrige uke kunne vi lese i BT at Per Sævik (Havila) bestiller verdens største skipsbatteri. Han peker samtidig på fem havner som må ha lade- og landstrøm. Det er derfor åpenbart at dette er en helt nødvendig infrastruktur i fremtiden.

Så langt har regjeringen skuffet stort på dette området. Nå må regjeringen og Venstre snarest sikre at Enova oppfyller målsetningen i regjeringserklæringen om høyspent landstrøm langs kysten.

3. Tydelig miljøprising

Land som Canada, USA og New Zealand har innført langt strengere krav til cruisetrafikken enn Norge. Med lavere krav og en annen prising enn konkurrerende destinasjoner får vi selvsagt de minst bærekraftige cruiseskipene i våre fjorder.

På initiativ fra Bergen Havn utarbeider nå de ti største cruisehavnene i Sør-Norge en ny miljøindeks for cruiseskip i havn, som er klar til bruk fra 1. januar 2019. Målet er at tydelig miljøprising skal sikre at rederiene i fremtiden sender de skipene som forurenser minst (og har de mest kjøpesterke turistene) til Norge.

Vil norske havner være modige nok til å bruke indeksen og prise opp de mest forurensende skipene? For Bergen Havn er jeg trygg på at dette vil skje, men for øvrige havner i Norge er jeg mer usikker. Min opplevelse er at norske havner i for stor grad definerer seg uavhengig av eierkommunenes målsetninger, og ikke har nødvendig fokus på bærekraft.

Dette kombinert med at cruiserederiene er blant Norges dyktigste lobbyister, gjør meg urolig på vegne av fellesskapets interesser. Fremtidsrettede politikere må gi tydelige eiersignaler til sine havneselskap om at vi nå går en ny tid i møte. En tid der det skal settes tydeligere miljøkrav, og der de mest forurensende skipene skal prises ut.

Smeller det neste sommer? Det siste av hele 340 cruiseanløp i 2018 ankommer Bergen 9. november. Neste år åpner Viking Sky cruisesesongen allerede 24. januar. Er det noen som tror at innbyggerne vil akseptere hver eneste vindstille sommerdag er preget av dårlig luft og et grått skydekke mellom de syv fjell? Jeg tror ikke det.

Så når mine egne unger spør meg om det grå røykteppet, svarer jeg som sant er: Det er selvsagt ikke slik det skal være, men vi jobber med saken.