Gjør videregående obligatorisk

Å fullføre videregående er nesten nødvendig for å leve et godt liv. Uten obligatorisk skolegang kan unge gjøre valg som verken tjener dem selv eller samfunnet.

Publisert:

SAMFUNNETS BEHOV: Lengden på og innholdet av det obligatoriske skoleløpet sier noe om hva vi som samfunn oppfatter som grunnleggende, hva vi forventer av hverandre og hva samfunnet har behov for, skriver Emil Gadolin. ILLUSTRASJONSFOTO: Scanpix Foto: © xy / NTB Scanpix

Debattinnlegg

Emil Gadolin
Nestleder i Arbeiderpartiet i Bergen

Friheten til å ikke gå på videregående skole er illusorisk. For de aller fleste vil et slikt valg ha store negative konsekvenser for resten av livet, og føre til ufrihet og begrensninger på fremtidig yrkeskarriere og selvrealisering. Som 15- 16-åring kan imidlertid disse konsekvensene virke langt unna, og ikke alle har foreldre som følger like godt opp.

Et høyt gjennomføringstall i den videregående skolen er helt avgjørende både for samfunnet og den enkelte. Unge som faller ut, dukker opp i en rekke statistikker senere i livet, og mottar i snitt langt mer i statlige ytelser enn dem som fullfører. Med et arbeidsliv som stiller stadig høyere krav til utdanning og kompetanse, vil frafall være et stort hinder for den enkeltes arbeidsliv.

Nødt til å tenke nytt

Frafallstrenden ser ikke ut til å snu. En av fire ungdommer fullfører i dag aldri, så vi er nødt til å tenke nytt. En av innvendingene fra Høyres stortingsrepresentant Kristin Vinje på NRK Dagsnytt 18 29. september er at man ikke bør tvinge unge voksne til å gå på skole. Jeg ser ingen prinsipiell forskjell mellom det å tvinge en 15-åring å begynne på videregående skole, og det å tvinge en 14-åring til å fullføre ungdomsskolen. Jeg kan vanskelig se hvordan det skal argumenteres godt for noe annet.

Skillet går ved myndighetsalder. Når jeg går inn for obligatorisk videregående skole, mener jeg altså skolegang frem til fylte 18 år.

En av fire ungdommer fullfører i dag aldri, så vi er nødt til å tenke nytt

Spørsmålet om obligatorisk videregående skole er en av hovedsakene som skal behandles under AUFs landsmøte om noen uker. Det er på ingen måte unison enighet i organisasjonen, og det ser ut til å bli en spennende debatt under møtet.

Personlig er jeg en av dem som er svært positiv til forslaget, selv om jeg også kan forstå deler av skepsisen. Blant annet må en fremtidig obligatorisk videregående skole balanseres med nye studieløp, ordninger og retninger for de elevene som er aller mest skolelei.

Et valg som ikke tjener samfunnet

Lengden på og innholdet av det obligatoriske skoleløpet sier noe om hva vi som samfunn oppfatter som grunnleggende. Det sier noe om hva vi forventer av hverandre, og noe om hva samfunnet har behov for. Intensjonen må være at det offentlige skal utstyre hver enkelt med kunnskap og ferdigheter slik at man skal klare seg senere i livet.

Jeg vil påstå at vi i dag lever i et samfunn hvor hovedregelen er at fullført videregående skole er helt nødvendig for å leve et godt liv. Ved å ha «frivillig» skolegang etter ungdomsskolen og frem til myndighetsalder, åpner vi for at enkeltindivider gjør valg som verken tjener dem selv eller samfunnet for øvrig. Dette er kanskje formynderi, men det har vi vel strengt tatt lov til å gjøre frem til de fyller 18?

Ingen bør være for raske i å avfeie forslaget. Samtlige partier og ungdomspartier bør etter hvert ta del i denne diskusjonen. Vi har utvidet det obligatoriske skoleløpet før, og vi kan gjøre det igjen.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg