Hev klimastemmen

Det har blitt stille om miljøet i nyhetene. Alt snakket om #klima og #flom på Twitter har stilnet.

Publisert Publisert

- Det er ingen som tror at Norge kan løse den globale klimakrisen på egenhånd.  Men vi kan tilpasse oss de nasjonale endringene, og bidra globalt der vi kan. Foto: PAUL SIGVE AMUNDSEN

Debattinnlegg

  • Ragnhild Freng Dale
    Phd-stipendiat University of Cambridge og bidragsyter til Broen til framtiden
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

Det er vanskelig å forstå alvoret når solen skinner og det er blå himmel. Selv om været ustabilt hopper mellom 27 og 10 grader denne sommeren, er solskinnet varmt, og dagene lange – vi tar med oss pikniktepper og varme skjerf i parken, med bikinien underst i håp om at nordavinden tar av så vi kan kle av oss og få litt farge på kroppene.

Det er solskinn på Vestlandet, og i Oslo kan man, om man er heldig, få med seg solnedgang over Oslofjorden, en anelse av varme og et løfte om late dager i vente. I nord er midnattsolen på plass, sammen med hordene av turister som vil oppleve et naturfenomen de ikke kjenner fra eget hjemland. Vi er på tampen av fellesferien der man har satt jobb og universit på pause en stund, før høsten og travelheten setter inn.

Kontrasten er stor til flommen som rammet andre deler av landet tidligere i sommer. Forrige storflom er bare to år siden forrige flom, og mange familier mistet alt, enda en gang. I et par dager var dette alt vi snakket om. Mange av oss trodde, og håpte, at denne flommen kunne bli et slikt punkt vi så tilbake på og tenkte at ”dette var punktet der vi skjønte det.” Punktet der vi snudde. Punktet der vi begynte å handle.

Men nå? Det er allerede så lenge siden at det har blitt stille i nyhetene, og alt snakket om #klima og #flom på Twitter har stilnet. Valgkampen har, med et par hederlige unntak, satt klima langt bak på agendaen, selv om vi får mer og mer data som tydelig viser at den globale oppvarmningen allerede er her. Men det virker litt utrolig, og langt borte, gjør det ikke?

Klimaendring. Flom. Stigende havnivå. Det er jo ikke noe vi kan gjøre noe med, tenker vi. Og sommervær er herlig uansett. Mediene slipper til klimaskeptikere som sier det vi helst vil høre, at klimaet nok kommer til å klare seg og at fossile utslipp slett ikke er skyld i endringene. Politikere som har unnlatt å gjøre hjemmeleksene sine før sommeren, snakker fremdeles som om klimakrisen bare er noe vi bare kan ignorere til den løser seg selv.

Men klimaendringene skjer . De skjer nå. I byene, utenfor byene, langs kysten, og over hele landet. Det er vanskelig å forestille seg at kystlinjen vår kan endre seg og havnivået stige. Enda vanskeligere er det å forstå hva vi må gjøre, selv om vi allerede vet det: Stans akselereringen. Bygg ned, ikke opp. Trekk i nødbremsen for oljeindustrien. Bygg alternativer.

Fortsetter vi slik oljeselskapene vil, så blir endringene større, mer dramatiske, og verre. Omleggingen må begynne nå. Hvis vi får med oss alle de kloke hodene og utdanner de unge talentene til satsing på alternativ energi, høyere effektivitet og et energieffektivt lav-karbonsamfunn, så blir både klodens klima og livene våre bedre.

Alt fra luftkvaliteten i nabolaget vårt til isen i Arktis vil ha betydelig bedre kår. Akkurat nå flyr vi et sted høyt oppe, der vi tviholder på verdier skapt av svart gull og gylne gassfelt. Men flyet som bærer oss er snart tomt for drivstoff. Skal vi bruke det siste vi har av drivstoff på å sette opp farten, eller skal vi utvikle en alternativ energikilde som kan myke opp landingen?

Selvsagt: det er ingen som tror at Norge kan løse den globale klimakrisen på egenhånd. Men vi kan tilpasse oss de nasjonale endringene, og bidra globalt der vi kan. Nå som vannet fra flommene har trukket, er det bare et mindretall av oss som må leve med konsekvensene. Men vi – og spesielt våre folkevalgte – skylder dem at vi ikke glemmer eller overser.

Det stemmer ikke når Jens Stoltenberg sier at vi ikke kan gjøre noe med flommene. Sant nok, det ligger ikke i vår makt å endre været fra dag til dag. Men vi kan minske risikoen ved å gjøre prioriteringer og investeringer for et mer stabilt klima: lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt. Dette er en utfordring som er spennende, utviklende, og innovativ – og enda mer til. Det blir det neste nasjonale prosjektet. Norge etter oljen . Eller har vi fullstendig mistet evnen til å tenke annerledes?

For uansett hvor hardt noe jobber for å holde kunstig liv i myten om at Norge er tuftet på olje, må vi ikke glemme at landet vårt ble bygget lenge før Ekofisk ble oppdaget. Å vente med å tilpasse seg fordi ”ingen andre” gjør det, er for det første en vrangforestilling, all den tid Tyskland og andre europeiske land er milevis foran oss hva gjelder solceller og nyere fornybar teknologi, og for det andre direkte dumt, fordi vi vet at endringene vil komme.

De som prøver å si noe annet, er som oftest dem som er dypest intim med oljebransjen, og som helst ser at vi fortsetter slik som før, med skylappene spent på motoren. Denne skylapp-handlingen kommer bare et fåtall av oss til gode: den betyr mer profitt i lommene på allerede rike bedriftsledere, en kortsiktig gevinst som gambler med fremtiden vår – ikke bare verdiene i oljefondet, men også luften vi puster, maten vi spiser, og vannet vi drikker. Alt det som ikke kan måles i penger, men som trengs for at menneskene som skaper verdiene vi krangler om skal eksistere. Oss.

Nå som valget står på trappene, har vi en mulighet til å sende klare signaler. Til å sette krav til våre folkevalgte. Og til å stemme for en grønnere fremtid der vi alle kan ha det bedre.

Hev stemmen 9. september. For klimaet, for fremtiden og for oss alle.

Publisert

Sakene flest leser nå

  1. Her ble bobilen og personbilen stående bom fast: – Det var litt uventet, kan man si

  2. Nå oppdateres smitterådene for buss og bane

  3. Superstjernen ber om møte med Erna Solberg

  4. Dømt til ungdomsstraff for overgrep mot barn

  5. Get-kundene får TV 2 tilbake

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg