Frankrike er fortapt

Jeg tror Frankrike har nådd et «point of no return». En radikal generasjon blir republikkens ideologiske bane.

Publisert:

SAMMENBRUDD: Det er lite sannsynlig at franske myndigheter vil makte å få kontroll over ideologisk og voldelig ekstremisme. De er blitt for mange. Statens maktmonopol bryter sammen, skriver Hege Storhaug.

Debattinnlegg

Hege Storhaug
Informasjonsleder, Human Rights Service

Den ene rapporten etter den andre de siste få årene forteller om et Frankrike som mer og mer fremstår som ideologisk havarert. Man snakker om en hel generasjon tapt ungdom, en såkalt «radikal generasjon». Det er lite sannsynlig at franske myndigheter vil makte å få kontroll over ideologisk og voldelig ekstremisme. De er blitt for mange. Statens maktmonopol bryter sammen.

Min nye bok , Islam. Den 11. landeplage, åpner med den franske tilstanden som jeg på nært hold har observert i en av de ideologisk hardest rammet byene, Marseille. Hele områder av byen, såkalte «tapte territorier», er utenfor myndigheters kontroll. Her styrer gatens parlament anført av høyreekstreme muslimer. De har kopiert profeten Muhammeds tid som voldelig enehersker under velmaktsdagene de siste ti årene han levde i Medina. Dette er den islam som truer oss i Europa og den vokser i omfang også i Norge. Den er voldelig, tyrannisk, totalitær og ekstrempatriarkalsk, derfor høyreekstrem.

Paris-terroristens bror:

Les også

- Det er en tragedie

Tre rapporter siste årene forteller om en alarmerende verditilstand blant en voksende gruppe muslimer som avviser republikkens verdier. I en regjeringsbestilt rapport fra 2011 med den oppsiktsvekkende tittelen«Kan Frankrike ennå integrere innvandrere?», heter det at stadig flere unge forkaster alt som identifiseres som fransk. Man oppholder seg på fransk territorium, mentalt er man i en helt annen kultur. Islam er den overordnede faktoren for innretningen av samfunnslivet. Om de unge ikke er praktiserende muslimer eller særlig troende, så er de like fullt en fast del av «Team Islam». Islam er identitetens ankerfeste, heter det.

Volden i disse områdene beskrives slik i ovennevnte rapport slik: «Volden retter seg ikke baremot politiet, men mot alt som kan representere en myndighet, som brannfolk, som tilkalles for å slukke branner de ‘unge’ har satt på, for så å bli beskutt når de kommer.

Videre har det vært angrep på brannstasjoner og biblioteker, ja, ikke engang postbud eller folk som skal lese av strømmålere kan gå trygt. Folk må derfor mange steder gå på postkontoret og selv hente posten sin. Det blir også stadig færre leger som tør å arbeide her, og hjemmesykepleiere blir angrepet. Selv om de er der for å hjelpe befolkningen, betraktes de som fremmede. De er derfor uønsket i disse ‘territoriene’. De som utsettes for volden, tier av frykt for represalier og venter på en mulighet til å flykte diskré».

Mikal Hem:

Les også

- Terrorisme må først og fremst bekjempes i Midtøsten

En annen rapport, «Republikkens forsteder»(hele 2200 sider), forteller om utviklingen av «separate islamske stater», og advarer om potensiell «sosial eksplosjon» i forstedene, der 150.000 unge årlig ikke fullfører skolegangen. Mens en tredje rapport fra i år, bestilt av statsminister Manuell Valls etter massakrene i Paris i januar i år, fikk tittelen«Radikal generasjon».

Valls ønsket å få innsikt i verditilstanden til landets unge. Rapporten karakteriserer unge både i og utenfor forstedene som «frustrert ungdom klar til opprør». Dette er unge med muslimsk opphav og franske konvertitter til islam. De har ikke et «anker» i samfunnet, heter det. De har ikke «forståelse for republikken», som for dem består av «utvannet liberalisme» og «svake verdier». Derfor har de utviklet en «veldig svak følelse av å tilhøre et nasjonalt fellesskap».

«Den anti-demokratiske offensiven» blant de unge gir seg uttrykk i «islamistisk radikalisme», som er en «oppadgående bevegelse i samfunnet vårt», forteller rapporten fra i år. Den er å finne «i alle kretser», den er et «massefenomen». I den «første bølgen» av jihadisme så man først og fremst «sårbare individ som var lette å rekruttere». Nå er man inne i en ny bølge, der mer «stabile» personer rekrutteres og som er vanskelige å identifisere for omgivelsene.

Her er kartet over IS' "kalifat":

Les også

Hvor sterkt står IS?

Rapporten slår fast at «det er sannsynlig at dette fenomenet vil vokse». Det advares videre om at en «radikal utkant kan påvirke en hel generasjon». Derfor forventer rapportørene «et ras av jihadister» blant de unge, både i selve Frankrike og ved at unge verver seg til kamp i Den islamske staten. Ikke først og fremst fordi de unge har «morderiske lyster», men fordi «jihads teoretiske dimensjon er den mest komplette avvisningen av demokratiet».

En EU-undersøkelse viser således at hele 27 prosent av Frankrikes unge i alderen 18–24 år, mener at Den islamske staten (IS) er«veldig fordelaktig» eller «noe fordelaktig». Ikke fordi alle disse unge nødvendigvis støtter IS, men fordi–igjen–det er uttrykk for en komplett avising av demokratiet.

Fra 2014 til 2015 økte andelen franskmenn med bånd til islamske krigere eller terrornettverk i Syria og Irak med 130 prosent, til nesten 3000 personer,omtalt som «mistenkte jihadister». Hvor mange av disse som befinner seg i Frankrike og hvor mange som er i krig i utlandet, er noe uklart. Det som er sikkert er at langt de fleste befinner seg i Frankrike, der anslaget i år er at 300 personer med fransk statsborgerskap eller permanent opphold i landet, «har vært innblandet i jihad-aktiviteter siden 2012».

Det kreves 20–25 personer for å overvåke én person 24 timer i døgnet. Frankrike er altså i den posisjonen at landet kan trenge rundt 50.000 ansatte i politi og sikkerhetstjeneste for å ha optimal kontroll med gruppen «mistenkte jihadister» i dag.

Muslimske organisasjoner:

Les også

Frykter større motsetninger i Frankrike.

Rundt 10 prosent av Frankrikes befolkning har røtter i islam, landet med Vest-Europas største muslimske befolkning på om lag 6,5 millioner personer. Ingen andre europeiske land synes å være mer rammet av ekstremisme enn opplysningstidens vugge.

Fremveksten av aktive sympatisører for IS, de unges avvisning av nasjonalstaten, og at myndighetenes autoritet og maktmonopol i forstedene er spilt utover sidelinjen, tegner et bilde av en republikk i krise. Jeg mislyktes radikalt i å finne tegn som peker i retning av at tilstanden vil snu i en positiv retning.

Spørsmålet nå synes å være følgende: Hvor lenge vil republikken makte å opprettholde en overordnet kontroll over befolkningen?

Jeg tror Frankrike har nådd et «point of no return». Radikal generasjon blir den verdslige republikkens ideologiske bane. Terroren i Paris symboliserte begynnelsen på slutten. Skal Norge unngå samme skjebne må islams makt i moskeer, islamske bevegelser og videre ut i det offentlige rommet begrenses, og det må tas kontroll over den demografiske utviklingen i denne folkevandringens tid fra ideologisk kollapsede islamske stater.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg