I 13 år har matte vært min største fiende

Gi meg sjansen til å bli den læreren elevene fortjener.

KREVENDE: Matematikk på videregåendenivå kan være en stor utfordring for mange elever. Maria Helle måtte bruke mange krefter på å dra i land en 3-er.

Debattinnlegg

Maria Helle

Jeg er 18 år gammel og går siste år på videregående skole. I 13 år har jeg sittet pent og pyntelig bak en pult med boken foran meg, og i disse årene har jeg slitt meg gjennom det som trengs av fag.

I 18 år har jeg fått høre spørsmålet «Hva skal du bli når du blir stor?» tikke inn ukentlig, og jeg har aldri turt å svare på dette. Men jeg har hatt svaret klart, hele tiden. «Jeg skal bli lærer.»

Maria Helle

Det har vært mitt svar og det svaret har jeg kjempet for i 13 år. I disse 13 årene er det faget matematikk som har vært min største fiende, å ikke kun grunnet min kunnskap i faget – men også grunnet de lærerne som ikke har klart å vise så mye som én promille i interesse for å gjøre meg bedre i det. Det er også disse lærerne som har vært min motivasjon til å selv ende opp i dette yrket. Da jeg begynte på videregående skole, hadde jeg ett mål som stod klarere enn alle andre. Jeg skulle klare å få den 3-eren som lærerstudiet krevde. Første året ble fullført, og jeg hylte av lykke over 3-eren i standpunkt, første tegn på at jeg faktisk kunne klare dette. Så var det andreåret, året som alltid har vært det viktigste for meg, til tross for alle andres meninger. Det var før sommerferien, og jeg stormet opp trappen til 2. etasje klokken 04.23 for å vekke foreldrene mine med nyheten om hva jeg fikk på tentamen. På Skolearena hadde karakteren +3 lyst opp og jeg gråt av glede, mens pappa klemte meg, stoltere enn noen gang før.

240 elever på lørdagsskole i Bergen:

Les også

Hver lørdag går Thirukumaran (10) på skolen

Dette betydde at jeg fikk 3 i standpunkt, en karakter som jeg hadde jobbet for i 12 år. En karakter som har tatt over 40% av min mentale kapasitet, fritid og skolegang. Matte var et fag jeg nå skulle være ferdig med. For én ting var sikkert, jeg hadde det som trengtes. Jeg hadde vært en flink jente, og nå skulle jeg bli en flink lærer. For det hadde jeg blitt og det vet jeg. Jeg har interessen som trengs, medfølelsen og omtanken – hele pakken. Mattelærer skal jeg aldri bli, for jeg skal ikke være den læreren som aldri gadd å løfte meg opp i faget og få meg til å forstå, men den læreren som så alle elevene.

I dag hadde vi studieorientering . Jeg gikk fornøyd rundt fra forelesning til forelesning – helt til jeg hørte hva som var kravene for lærerstudiene. Karakter 4. Høyere har jeg aldri bannet, aldri har det vært mer krevende å holde tårene tilbake som da og aldri har jeg brutt mer sammen i frustrasjon og gråt som når jeg kom hjem denne dagen. 3? – nei, 4. Jeg er ikke god nok. For mine planer var satt. Jeg har stått på i snart 13 år, og det skulle jeg feire med et år på folkehøgskole. Et år med litt mindre skole, nye opplevelser og reising før jeg skulle tilbake på skolebenken for å bli lærer. Men nå går den drømmen og planen i vasken.

Forsøket med anonym retting avsluttet:

Les også

Slik gikk det da elevenes prøver ble rettet anonymt

Alle som kjenner meg vet at det å ta opp igjen både 1P og 2P i matte hadde vært umulig å få unnagjort på ett år. Det hadde tatt for mye av meg som person og hadde tappet meg for alt av krefter, uten å overdrive. Men dere har jo kommet opp med ordningen om et 4-ukers kurs, hvor «bestått» erstatter kravet til denne 4-eren. Så da er vel alt greit? Nei. For med det kurset innebærer det at det kun gjelder for meg året etter videregående. Året etter jeg har fullført 13 år med lesing og pugging. 13 år i klasserommet. 13 år med matte, det faget som har tatt altfor mye av min livsglede. Etter disse 13 årene skal jeg nå begynne rett på studier.

Jeg skal ikke lenger reise bort for et år og få oppleve et annet av Norge sine fine områder. Jeg skal bo her i byen min og starte rett på studier. For jeg skal bli den læreren som ser elevene sine, som står på for å gjøre de bedre og som får fram det beste i dem.

Men jeg er allerede så sliten og trøtt, så hvordan skal jeg da klare å formidle denne livsgnisten videre? Jeg ber dere, regjeringen, hvem enn dere er. Løs dette? Hvorfor gjelder ikke kurset et år lenger, eller to slik, at elevene på videregående skole er klar over dette? Gjør det mulig for meg å få et utpust før enda en etappe, uten at dette krever flere år og tusenlapper.

Alt jeg vil er å bli den læreren elevene fortjener, ikke i matte – men i andre fag.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg