En trussel for norske bedrifters fremtid

Er Norge tjent med et skattesystem som favoriserer internasjonale selskaper på bekostning av norskeide bedrifter?

STOR SKATT: Solstrand Hotel & Bad er en av mange små- og mellomstore bedrifter som har opplevd en ekstrem skatteskjerpelse, skriver innsenderne. Scanpix

  • Børrea Schau-Larsen
  • Pernille Schau-Larsen
  • Leif Steinbakk

«Formuesskatten utfordrer norsk eierskap», skriver BT på lederplass 18. juni. Her beskrives hvordan norske bedrifter har en ulempe i konkurranse med utenlandske selskaper i Norge, fordi kun norske eiere betaler formuesskatt.

Solstrand Hotel & Bad ble etablert i 1896. Som treje og fjerde generasjons eiere forvalter og videreutvikler vi en kulturarv på Vestlandet. Bedriften er en viktig arbeidsgiver i Os kommune og et møtested for familier, norsk næringsliv, akademia og internasjonale gjester. Vi har et brennende ønske om å drive og videreutvikle bedriften vår i nye 120 år.

Vi betaler med glede skatt til videreutvikling av velferdsstaten. Vårt innlegg i denne debatten er at vi med forskjellsbehandlingen av norske og utenlandske eiere ser at en bedrift som Solstrand har vesentlig dårligere vilkår enn store internasjonale eiere som driver i Norge. I dagens globale marked må vi kontinuerlig videreutvikle konseptet og fasilitetene våre for å være konkurransedyktige og relevante. At utenlandske eiere ikke må betale formuesskatt, og at skattebelastningen dermed rammer ulikt, opplever vi som en trussel for norskeide bedrifters fremtid. Ikke minst fordi norske eiere nå sitter igjen med langt mindre av årsresultatet til nyskaping og utvikling.

Les også

Mer løskrutt mot formuesskatt

Solstrand er en av mange små- og mellomstore bedrifter som har opplevd en ekstrem skatteskjerpelse. Vår reelle formuesskatt, det vil si beregnet formuesskatt på 1,7 milloner kroner pluss skatt på utbyttet som vi må belaste bedriften med for å betale formuesskatten, har økt fra 200.000 kroner i 2011 til kr 2,4 millioner i 2017. Økningen har direkte sammenheng med tilstramminger i den tekniske modellen for fastsettelse av likningsverdi på næringseiendom, som ble endret i 2012. Beregningsgrunnlaget for Solstrand har økt fra 79 millioner i 2011 til 252 millioner kroner i 2016, uten noen verdiøkning fra bedriftens side utover at årets overskudd som vanlig reinvesteres i bedriften. Da hjelper det lite om skattesatsen for formuesskatt er redusert fra 1,1 prosent til 0,85 prosent.

For å betale formuesskatten, må eiere som oss ta utbytte fra selskapet. Dette utbyttet beskattes før det brukes til å betale skatt. Merkostnaden ved å være norsk eier, resulterer i at utenlandske eiere i bransjen betaler 24 prosent skatt, mens Solstrand i 2017 skal betale 64,2 prosent skatt. Med Arbeiderpartiets forslag om økning i formuesskatten ville vi som norsk eier på Solstrand betale 80,2 prosent av årets resultat i skatt, mens en eventuell utenlandsk eier av Solstrand fremdeles ville betale 24 prosent.

Vi ser med stor uro på denne utviklingen, og dermed også på bedriftens fremtid. En løsning kan være at formuesskatten betales av skattens rettmessige eier, nemlig selskapet. Det ville gi like vilkår for norske og utenlandske eiere.

Vi utfordrer våre politikere til å gi aktører i norsk næringsliv like rammevilkår, slik at det er like interessant for norske som utenlandske eiere å drive og utvikle langsiktige og fremtidsrettede bedrifter i Norge.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg