Plastproblemet krever handling

Det er ikke offensivt av miljøminister Vidar Helgesen (H) å vente på at sirkulærøkonomien skal stanse strømmene av plast til havet.

SØPPEL: Vi trenger utvikling av nye materialer som er helt biologisk nedbrytbare, skriver innsender. Nikita Solenov

Debattinnlegg

Marte Haave
PhD, økotoksikolog og forskningsleder ved SAM-Marin, Uni Research

Da plasten ble oppfunnet for nesten hundre år siden, trodde man at plastalderen ville gi en mer fargerik og bedre verden. Nå er plast et stort miljøproblem. I likhet med miljøgifter som vi for lengst har forbudt, er plast fremmed i miljøet og ikke nedbrytbart. Men til forskjell fra kjemiske miljøgifter, kan vi faktisk se med egne øyne hvordan plasten hoper seg opp.

Vi har bilder og tall som viser en forsøpling ute av kontroll. Både forskere og andre spør seg nå om plasten er giftig, om den øker opptak av miljøgifter og om plast også vil tas opp i næringskjeden – og i mennesker. Vi vet at kjemikaliene i plast kan likne hormoner, men hva skjer med selve plastbitene i kroppsvevet? Vi har ikke sikre svar på dette per i dag.

Les også

Det store plastmysteriet

I spørretimen onsdag 15. februar 2017 spurte Venstres Ola Elvestuen statsråd Vidar Helgesen hva hans strategi er på plastforsøpling. Helgesen uttrykte at «hovedsporet» til Norge skal være internasjonalt, og at man må se helheten i en sirkulærøkonomisk tankegang.

Jeg er enig i at avfallshåndtering er et enormt viktig virkemiddel, og viktigere i mange land enn i velregulerte Norge hvor avfall forbrennes. Men, Helgesen, vi kan vel klare å angripe problemet på flere områder, og ikke kun vente på at sirkulærøkonomien stanser de strie strømmene av plast til havet?

Et samlet verdenssamfunn har klart å fjerne, samle opp og erstatte gamle miljøgifter med bedre alternativer. Stockholmkonvensjonen av 1979 er et vellykket eksempel på at det nytter å jobbe politisk med internasjonale regelverk som begrenser produksjon, handel og spredning. I tillegg har forbrukerne makt til å fjerne uønskede produkter, og benytte et velfungerende retursystem for miljøfarlig avfall. Kan vi ikke utnytte de samme strukturene i arbeidet mot spredning av plast?

Og, som en siste mulighet, Helgesen: Kan ikke Norge utnytte sin store teknologiske kompetanse og utvikle nye materialer som er like lette, sterke og formbare som plast, men som også er helt biologisk nedbrytbare? Lykkes ikke vi med å stanse avfallsstrømmen, kan vi sørge for at den ikke gjør like stor skade, og samtidig tjene på utviklingen av nye materialer.

Les også

Helgesen varsler tiltak mot plastforsøpling

Sammenliknet med andre land har Norge på ingen måte mye plast langs kysten, men vi er likevel sjokkerte over mengdene som skylles i land. Hvert minutt på kloden mistes, dumpes eller renner mengder tilsvarende et trailerlass med plast ut i havet, som hvert år utgjør 8 millioner nye tonn. Hvert år lager vi 300 millioner tonn plast som aldri råtner. Totalt flyter det nå 5,25 trillioner plastbiter på overflaten. Dette er toppen av isfjellet. Det meste av plasten synker til bunns. Dette er ikke bærekraftig.

Fugleforskere har funnet plast i fuglemager i lang tid, mange av oss har sett måker med fiskesnøre ut av nebbet, men den døende gåsenebbhvalen som ble avlivet på Sotra med over 30 plastposer i magen gjorde det smertelig tydelig at også her i Norge er vi allerede på overtid, vi skader allerede livet i havet med plast på avveie. Gåsnebbhvalen måtte avlives, den plasserte plast som et forurensningsproblem i nyhetsbildet. Vi har visst om det lenge, sett plasten med egne øyne på gatene og strendene, hørt om det og kanskje foretatt årlige strandryddinger, men produksjon og bruk har fortsatt. Hvilke andre valg har vi egentlig hatt? Kanskje måtte det et karismatisk pattedyr til for å vekke oss fra forbruksfesten, samlet og brått, for at vi endelig skulle ta inn over oss hvor veien bærer- og skifte retning.

Jeg tror at om noen år vil vi bruke bærekraftige alternativer med samme supre funksjonalitet som plast. Engangsplast vil brukes i begrenset omfang, og det vil være like sosialt uakseptabelt å bruke engangsprodukter i plast som det nå er å røyke innendørs med barn til stede. Vi vil klare denne overgangen også, uten tvil.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg