Vi skal alle dø en dag – men alle andre dager skal vi leve

Åpenhet om døden gjør oss mer bevisst våre livsvalg. Og god lindrende behandling er livshjelp.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Vi skal alle dø en dag – men for noen har denne dagen rykket nærmere på grunn av alvorlig sykdom. Er det likevel mulig å oppleve håp og livsglede?

«Da jeg kom inn hit, var alt håpløst, smertene overmannet meg og jeg hadde ikke lyst til å leve lenger. Nå kjenner jeg en ny lyst til å leve i den tiden jeg har igjen, jeg kjenner at det er godt å leve».

Dette sitatet fra en kreftpasient illustrerer målet med lindrende behandling: å gjøre dagene så gode som mulig, til tross for alvorlig sykdom. Tittelen på innlegget er hentet fra den svenske forfatteren Per Olov Enquist, og er en oppfordring om å leve fullt ut de dagene vi har til rådighet.

Lindrende behandling eller palliasjon er best mulig hjelp og støtte til pasienter med alvorlig, livsbegrensende sykdom. Det omfatter både medisinsk behandling og pleie og omsorg fra ulike yrkesgrupper i helse- og omsorgstjenestene.

En sykehjemspasient med alvorlig hjertesvikt, en kreftpasient med utbredt sykdom eller et barn med en medfødt sykdom som gjør at funksjoner stadig svekkes, har ulike behov. Men alle trenger gode, lindrende tiltak for å begrense følgene av alvorlig sykdom og gjøre hverdagen så god som mulig, både for den syke og de pårørende.

Fastlegen har en viktig rolle i lindrende behandling, likeså personalet på sykehus, i sykehjem og i hjemmetjenestene. Noen har likevel et spesielt ansvar for denne delen av helsetjenesten. Palliativt (lindrende) team finnes på alle sykehus i Helseregion Vest. Det bistår de ulike avdelingene i å lindre smerter og andre plagsomme symptomer, lage et best mulig opplegg for pasientene og ta de nødvendige samtalene om ønsker og prioriteringer for tiden fremover.

Teamet kan også gi råd til tjenester utenfor sykehuset. Sunniva avdeling på Haraldsplass Diakonale Sykehus er en spesialavdeling for lindrende behandling i sykehus.

Bergen kommune har nylig opprettet et eget kommunalt palliativt team til støtte for fastleger, hjemmesykepleien og sykehjem. Både i Bergen og omkringliggende kommuner fins det egne «lindrende senger» i sykehjem.

Samtidig bidrar frivillige organisasjoner som Kreftforeningen med støtte for både pasienter og de pårørende. Økt samhandling mellom den offentlige helsetjenesten og frivillig sektor bidrar til bedre og mer helhetlig omsorg og oppfølging av den enkeltes behov.

Lindrende behandling skal være tilgjengelig overalt. Derfor er det bygget opp et nettverk av ressurspersoner i kreftomsorg og lindrende behandling i sykehus og kommuner i vår landsdel. Ressurspersonene er sykepleiere, ergoterapeuter, fysioterapeuter, sosionomer og vernepleiere. Kreftkoordinatorene i kommunene er også en viktig del av nettverket.

Alle disse er en ressurs og støtte for sine kolleger og brobyggere mellom sykehus og kommune, slik at overgangene kan bli så gode som mulig for pasienter og pårørende.

I november i fjor behandlet Stortinget stortingsmelding 24 (2019–2020) om lindrende behandling. Meldingen peker blant annet på at lindrende behandling ofte integreres for lite og for sent i forløpet, og at tilbudet kan variere ut fra bosted, alder og diagnose.

Torsdag og kommende helg markeres Verdensdagen for lindrende behandling. Årets tema er «Lindrende behandling – tilgjengelig for alle?» Dette gir en god mulighet til å fokusere på disse utfordringene og anspore både myndigheter og fagpersoner til å rette opp skjevhetene.

God lindrende behandling er livshjelp. Samtidig kan åpenhet og refleksjon om det faktum at vi alle skal dø, gjøre at vi får større bevissthet om de valg vi gjør i livet, og setter enda større pris på hver dag.