Vil Frp kveste folkekirken?

Et øksekutt i bevilgningen til Den norske kirke vil ramme oss på alle fronter.

Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug er sterkt kritisk til Frps alternative statsbudsjett, der det foreslås å kutte bevilgningen til Den norske kirke med 220 millioner kroner. Foto: Elias Dahlen (arkiv)

  • Halvor Nordhaug
    Biskop i Bjørgvin
Publisert Publisert
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Ønsker Fremskrittspartiet å ta knekken på Den norske kirke som landsdekkende folkekirke?

Grunnen til dette lett provoserende spørsmålet, er at Frp foreslår å kutte bevilgningen til Den norske kirke med intet mindre enn ti prosent (220 millioner kroner) i sitt alternative statsbudsjett.

Det vil gjøre det umulig for kirken å være en landsdekkende og tilgjengelig folkekirke for 3,7 millioner medlemmer. Jeg vil anta at mange av partiets fotfolk, og ganske særlig her på Vestlandet, finner dette forslaget overraskende.

Et slikt øksekutt i bevilgningen til Den norske kirke vil ramme kirken i hele landet og på alle fronter. Dette vil gå utover vår bemanning, våre kjerneoppgaver, kirkebygg, diakoni, barnekor, eldretreff, kulturarbeid, trosopplæring og kirkelige handlinger. Forslaget vil føre til en betydelig sentralisering av tjenestene og fare for flere stengte kirker i lokalsamfunn over hele landet.

Sylvi Listhaug, finanspolitisk talsperson og nestleder i Frp, vil kutte ti prosent av bevilgningen til Den norske kirke. «Medlemmene bør selv i større grad finansiere driften av Den norske kirke og andre trossamfunn», heter det i partiets alternative statsbudsjett. Foto: Lise Åserud / NTB

Kuttet vil også svekke kirkens evne til å tilby fellesskap i koronatiden. Her har kirken opplevd stor oppslutning om det digitale tilbudet. På denne måten viser Den norske kirke seg som en viktig del av infrastrukturen i alle norske lokalsamfunn.

Et kutt vil ikke minst ramme kirkens omsorgstjeneste. Diakonien er et viktig tillegg til den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Målgruppen er særlig mennesker i sårbare livssituasjoner. Diakonstillinger over hele landet finansieres i et spleiselag mellom kirken nasjonalt og kommunene. Det vil også gå ut over trosopplæringen til barn og unge, prestetjenesten i menigheter, på studiesteder og i fengsler som er finansiert gjennom statstilskuddet.

Les også

Jens Kihl: «Regjeringa gjer klokt i å lytte til Frps beste budsjettkrav»

Den norske kirke har de senere årene effektivisert og omstilt driften. 20 millioner kroner er frigjort fra administrasjon og brukes på å styrke kirkens omsorgstjeneste – diakonien. Kirken arbeider med ny organisering som ytterligere vil frigjøre midler til økt lokal tilstedeværelse. En forutsigbar økonomi er nødvendig for å komme videre med omorganiseringen.

Øverst i Frp sitt program leser vi følgende om partiet: «Det bygger på Norges grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv, med basis i det kristne livssynet og humanistiske verdier.»

Dette er utmerket. Men hvordan vil partiet sikre rimelige livsvilkår for det kristne livssynet, hvis man samtidig legger opp til å kveste Den norske kirke?

Publisert
  1. Den norske kirke
  2. Økonomi
  3. Fremskrittspartiet (Frp)

Les mer om dette temaet

  1. «Gud bør ut av Grunnlova»

  2. – Dersom dette held fram, blir kyrkja til slutt berre ei sekt for spesielt interesserte

  3. Han sier nei til kvinnelige prester. – Det er viktig for oss å være åpne.

  4. – Kommunen bør overta gravferdene

BT anbefaler

Det skulle bare være et skole­prosjekt. Så ble det alvor.

Derfor valgte de å gifte seg unge.