Byrådet kan gå langt for å redde liv

Jeg vil bli overrasket om Bergens koronaregler anses som menneskerettighetsbrudd.

Jussprofessor Asbjørn Strandbakken mener bestemmelsen om maks fem personer hjemme er lovlig. Foto: Bjørn Djupvik

  • Asbjørn Strandbakken
    Professor, Det juridiske fakultet, UiB
Publisert Publisert
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Det blåser friskt rundt Bergen kommunes regel om at man ikke kan ha private sammenkomster med over fem deltakere.

Politisk kommentator i Bergens Tidende, Eirin Eikefjord, uttaler at det er komisk og alvorlig at byrådslederen bruker elleve dager på å produsere en begrunnelse for inngrepet. Min kollega ved UiB, Hans Fredrik Marthinussen mener at bestemmelsen om fem personer er ulovlig og i strid med Grunnloven og Menneskerettighetskonvensjonen.

Etter artikkel 8 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon har enhver krav på respekt for sitt privat- og familieliv. En tilsvarende bestemmelse er inntatt i Grunnloven § 102. Staten står ikke fritt til å gripe inn i privat- og familielivet.

Les også

Vestlendingane må kunne stole på at innstrammingane er skikkeleg grunngjevne

På visse betingelser kan det likevel foretas inngrep. Inngrepet må være truffet med hjemmel i lov, inngrepet må forfølge et av formålene som er angitt i artikkel 8 og det må være nødvendig i et demokratisk samfunn.

Det er ikke tvil om at inngrepet er foretatt med hjemmel i lov. I kravet til lov legger også Menneskerettighetsdomstolen inn et klarhetskrav. Det må være mulig for borgerne å innrette sin atferd etter loven.

Forskriften ligger godt innenfor dette kravet.

Begrensningen er satt til fem som er et rimelig klart kriterium. Dersom forskriften brukte begrepet «unødvendig mange» eller «uforsvarlig mange», og overlot det til byrådet eller politiet å avgjøre hva som oppfylte kravet, ville man hatt et problem i forhold til menneskerettighetene.

Etter konvensjonen kan det foretas inngrep i retten til privat- og familieliv «for the protection of health». Jeg har ikke oppfattet forskriften å ha et annet formål enn å stoppe eller bremse utbredelsen av covid-19, og slik sett synes den å ligge godt innenfor ett av de formål som konvensjonen anerkjenner.

Det krevende spørsmål er om inngrepet er nødvendig i et demokratisk samfunn. Ifølge praksis fra menneskerettighetsdomstolen må det foretas en forholdsmessighetsvurdering, hvor man ser på hva man søker å oppnå, og hvilke virkemidler som er tatt i bruk for å oppnå dette formålet.

Denne vurderingen krever en nokså inngående analyse som neppe lar seg gjennomføre innenfor rammen av en kronikk i BT.

Strandbakkens kollega, Hans Fredrik Marthinussen, mener bestemmelsen om maks fem personer er ulovlig. Foto: Rune Sævig (arkiv)

Inngrepet består i en begrensning av hvor mange personer som kan komme sammen i privat sammenkomst – det er ingen frihetsberøvelse eller begrensning i bevegelsesfriheten. Det legger ikke bånd på adgangen til å samles i det offentlige rom, men man må holde avstandskrav også her.

Det er ikke tale om et varig inngrep overfor borgerne, men avgrenset til hvor lenge tiltaket anses nødvendig for å bremse spredningen.

I forholdsmessighetsvurderingen legger Menneskerettighetsdomstolen vekt på hvilke sanksjoner borgerne risikerer ved overtredelse av reguleringen. Selv om den generelle strafferammen er fra bot til fire års fengsel, vil overtredelser bli møtt med bøter. Når man vet at politiet i startfasen har lagt stor vekt på veiledning og opplysning fremfor å skrive ut forelegg, er det tale om en begrenset sanksjon.

Etter hvert som regelen er kjent for folk flest, vil man begynne å sanksjonere overtredelser – men da med bot.

Det vil også være krav om at et inngrep er egnet til å oppnå formålet. Inngrepet bygger på at det forekommer mye smitte i sosiale sammenkomster, og tiltaket er derfor mest sannsynlig egnet til å realisere hensikten bak forbudet. Menneskerettighetsdomstolen oppstiller ikke et krav om at tiltaket er absolutt nødvendig.

Medlemsstatene er dessuten gitt en skjønnsmargin for å vurdere hvilke tiltak som må anses nødvendig for å realisere formålet.

For å vurdere om et inngrep er berettiget, må staten kunne gi en begrunnelse. Inngrepet er selvsagt begrunnet. Spørsmålet er om det må foreligge en skriftlig begrunnelse samtidig ved at vedtaket treffes.

Les også

Helsearbeidere varslet om atypiske symptomer, men det tok åtte uker før myndighetene sa ja til utvidet testing

I noen tilfeller vil det ikke være tid til å gi en utførlig begrunnelse samtidig med at vedtak treffes. Eksempelvis vil mange påbud og forbud fra politiet i akutte tilfeller være summarisk begrunnet.

Etter min vurdering kan ikke manglende samtidig, skriftlig begrunnelse medføre at inngrepet som sådan er ugyldig. Det er ikke vanskelig å gi en holdbar begrunnelse for vedtaket, og så kan man selvsagt diskutere om det i dette tilfellet har gått for lang tid.

Et ytterligere krav til å foreta inngrep er at det er adgang til å få prøvd spørsmålet for domstolene. Det er ingen tvil om at det er en slik adgang. Dersom man velger å se bort fra forbudet kan man nekte å vedta et eventuelt forelegg.

Det tok elleve dager før byrådsleder Roger Valhammer begrunnet begrensningen på fem personer. «Etter min vurdering kan ikke manglende samtidig, skriftlig begrunnelse medføre at inngrepet som sådan er ugyldig», skriver innsender. Foto: Bjørn Erik Larsen (arkiv)

Vil politiet opprettholde forelegget, må saken bringes inn for retten som må prøve alle sider av saken, herunder den underliggende reguleringen. Domstolsbehandlingen vil sikre at man får en rettferdig rettergang knyttet til om inngrepet er forenlig med menneskerettighetene.

Dersom en sak om inngrep i artikkel 8 skulle havne i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, vil domstolene også se hen til oppfatningen i de ulike medlemsstatene.

I Norge har man en begrensning på ti personer nasjonalt, foreløpig fem lokalt. I Belgia har man opplyst at man kun har anledning til å ha én gjest på besøk. Sverige vil innføre en begrensning på åtte, mens man i andre land har hatt portforbud.

Det er altså ulike oppfatningen i ulike land, men det er en felles enighet om at man i dagens situasjon må legge begrensninger på de rettigheter som borgerne under normale omstendigheter nyter godt av i et demokrati.

Dommerne som skal ta stilling til om Bergen kommune har begått et brudd på menneskerettighetene kommer fra alle medlemsland i Europa. De vil altså ha god innsikt i sine respektive lands reguleringer. For tiden sitter disse dommerne på hjemmekontor i sine hjemland som følge av den nye nedstengningen i Europa.

Jeg vil bli overrasket om de konstaterer menneskerettighetsbrudd fordi Bergen valgte tallet fem fremfor åtte, ti eller tolv. Og i bakgrunnen spøker artikkel 2 om retten til liv, som pålegger statene en positiv plikt til å iverksette tiltak for å verne om livet.

Publisert
  1. Koronaviruset
  2. Smittevern
  3. Rettigheter
  4. Demokrati
  5. Bergen kommune

Les mer om dette temaet

  1. – Byrådet i Bergen har gått for langt. Dette er ulovlig.

  2. – Vi kan jobbe med pasienter, men ikke være med vår far

  3. – Etter noen måneder med hjemmekontor klarte jeg ikke å gå ut av huset

  4. Ber bergenserne slutte å lete etter korona-smutthull

BT anbefaler

Legen Rune Larsen (60) var sikker på at han skulle kokes da han ble innlagt på sykehuset

Infeksjonen er kraftig. Rune Arild Larsen innser at han må komme seg på sykehus.