Korona-kampen er ikke verdt prisen

Denne sykdommen, som så mange andre, tar livet av de eldste og svakeste blant oss. Det er verdens mest naturlige ting.

Publisert Publisert

UNDERLIGE TIDER: Norge har nærmest gått i dvale som følge av kampen mot koronaviruset. Dette bildet av Torgallmenningen ble tatt midt på dagen tirsdag. Foto: Marita Aarekol

Debattinnlegg

  • Fredrik H. Fladmark
    Stord
  1. Leserne mener
iconDenne artikkelen er 14 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt livesenter for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til livesenteret

KRITISK: Som en eldre mann tilhører den pensjonerte apotekeren Fredrik H. Fladmark (88) selv en av risikogruppene. Han advarer likevel mot å bruke for mye ressurser til å bekjempe sykdommen. Foto: Privat

Var det verdt det? NEI! Jeg snakker om kampen mot den mye omtalte «pandemien». Den har fått verdens regjeringer til å ta i bruk det ene drastiske botemiddelet verre enn det andre.

Min påstand er denne: Mer enn noe annet er det en mediesykdom. Vi fikk følge den dag for dag fra sin spede begynnelse i Kina. Og følger du med i dagens medier, vil du skjønne at den nærmest er å regne for den nye Svartedauden.

Jeg leser VG daglig. De viktige tingene der pleier være presentert slik på førstesiden: På side 2,3,4,5,6,7,8. Men nå står det: Side 2–26 og Side 2–27. Da må jo folk skjønne det er alvor.

NRK meldte at flere mennesker i Norge var døde av sykdommen. Som en sensasjon. Gjennomsnittsalderen til de døde var 89 år – akkurat det samme som jeg er nå.

I øyeblikket bor det nærmere 5,4 millioner mennesker i landet. Hvis de skal være døde om hundre år, må det
gjennomsnittlig dø rundt 54.000 mennesker i året her til lands.

Hva gjør fjernsynets og avisenes meldinger utover det å skremme folk? Italia holdes frem som et skrekkens eksempel, men gjennomsnittsalderen på dem som er døde av sykdommen der, er rundt 80 år. Og samtlige har hatt en annen sykdom i tillegg!

Så, hva er det vi står overfor? Denne sykdommen, som så mange andre, tar livet av de eldste og svakeste blant oss. Det er verdens mest naturlige ting.

Jeg fyller som sagt 89 år om noen måneder, og vil jo gjerne ha enda noen år. Men til hvilken pris? Sykdommen kan også ta noen unge liv. Det er uendelig trist, men dette er det da mange sykdommer som gjør.

Prisen vi betaler for denne sykdommen er for meg helt uakseptabel. Folk sitter hjemme og tvinner tommeltotter, mens kulturlivet dør. Teatre stenges. Konserter stenges. Biblioteker stenges.

Les også

Smittevernekspert: Slik beskytter du deg i matbutikken

For næringslivet er det slik: Alle store bedrifter har en gang vært små. I øyeblikket sliter de store, mange holdes
kunstig i live, og flere av dem kommer nok til å dukke under, mens de små dør før de er kommet ordentlig i gang. Og folk går permitterte eller arbeidsløse, mens statens oppsparte midler fosser ut i halsløst tempo, for å holde alle disse menneskene i live.

Pengene kunne vært brukt til all verdens andre gode formål. Kollektivtrafikken, som man har strevet med å få folk til å benytte, er stoppet opp. Ingen reiser med den.

Man kunne tro at dette var den første sykdommen menneskene sto overfor. Jeg tenkte litt over hva jeg har overlevd i min tid. Jeg husker jo ikke alle, men dette er noen: Under krigen hadde vi en difteriepidemi. Etter krigen hadde vi Asiasyken og Hongkong-influensa. Så hadde vi vel svineinfluensa, med varianter – i tillegg til den vanlige influensaen som vi har hver eneste vår.

Nå er allting blitt farlig. Regjeringene gjør dagliglivet vårt vanskelig. Du kan ikke engang skjære brødet ditt i butikken, selv om du har fått utlevert engangshansker ved døren. Nå er brødmaskinen blitt farlig!

Her vi sitter, ørkesløse på hver vår tue, får vi heller ikke opparbeide noen gjennomgående motstandsdyktighet mot
sykdommen i befolkningen. Og hva gjør vi når neste sykdom kommer?

Så nei og atter nei. Prisen er blitt for høy. Kampen mot sykdommen er ikke verdt prisen!

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg