Empati som valgfag

Å se et annet menneskes ansikt lyse opp når de ser deg, kan være med på å gjøre noe med deg som menneske.

LYKKE OG HELSE: Frivillighetsarbeid kan gi både lykke og bedre helse. Hvorfor skulle ikke det også gjelde for de unge, spør Siri Breistein. Her utenfor Ny-Khronborg skole hvor syv elever dette skoleåret har valgt seg valgfaget «Innsats for andre» og som hver onsdag stiller opp på Nabolagskafeen for å vaske opp, servere mat og rydde. Marita Aarekol

Debattinnlegg

Siri Breistein
Redaktør for Barn i Byen

De kalles «generasjon perfekt». Eller «generasjon prestasjon». Aldri har ungdom trent mer, røykt mindre og tatt lekser og studiearbeid så alvorlig. Likevel roper helsesøstre og skolerådgivere et varsku: Generasjonen er nemlig så sykt stresset og fylt med nedstemthet, tungsinn og følelse av tomhet.

Hva er det egentlig som plager ungdommene våre?

Det er jo ikke fordi ungdom i tidligere tider ikke har kjent på følelsen av å være skvist mellom skole, hjem, prestasjonsangst og forventningspress.

Ungdom i dag blir båret frem på gullstol av sine foreldre (og besteforeldre), de kan kle seg som de vil, de våger å sette spørsmålstegn ved lærerens undervisningsform og innhold, og de står friere i yrkesvei og legning.

Når disse ungdommene likevel opplever en tomhetsfølelse, da er noe alvorlig galt.

Til forskjell fra tidligere generasjoner, får dagens unge ingen time-off på ungdomsrommet hvor de kan gjemme seg litt vekk fra alt og alle. I stedet venter et døgnåpent digitalt og sosialt rom. Et rom hvor det kontinuerlig pøses på med nye statusoppdateringer. De sosiale mediene er blitt «generasjon perfekt» sitt viktigste mellommenneskelige bindemiddel og fungerer som et levende speilbilde på hvem du er – eller ikke er. Din «Snapstreak» er blitt din viktigste pulsåre. Det er lett å gå seg vill i jungelen av bilder, videoer, selfies og happenings.

Les også

Bruk av rusmidler og røyk synker drastisk blant norsk ungdom

Den amerikanske generasjonsforskeren Jean M. Twenge kaller dem for iGen. Forskerens analyse av generasjonen født mellom 1995 og 2012 er dyster lesning. Hovedtrekkene er isolasjon og ensomhet – hvor unge ser ut til å like mobilen sin mer enn mennesker. Ifølge Twenge skjer den store dramatiske endringen på ungdomssjelen i 2012, det året da andelen amerikanere med smarttelefon passerte 50 prosent.

Å være ung handler mye om å definere sin rolle og søke sin plass i miljøet. Fokuset vender seg ofte innover, man er selvkritisk og justerer hele tiden sitt selvbilde etter hvordan alle de andre tenker om deg. Derfor dreier mye seg om å hvordan du har det, hvordan du ser ut, hvordan du takler skolen og arbeidet. I dette bildet ser det samtidig ut til at alle andre behersker livet så mye bedre enn deg selv. Men tenk å få lov til å slippe å hele tiden ha sin egne følelser og usikkerhet i fokus, tenk å få lov til å flytte blikket vekk fra sitt eget speilbilde og stemningsleie og få kjenne på en annen følelse enn utilstrekkelighet.

Den norske skolen har satt som et viktig mål å heve elevenes realfagskompetanse. Målinger, nasjonale prøver og Pisa-tester er blitt en viktig rettesnor for dagens lærere, og matematikknivået til elevene må opp! Men hva med et fokus på begrep som medborgerskap, medborgeransvar og verdiskapning, og hva det vil si å være et medmenneske? Slike fagemner ville skapt en timeplan som også fokuserte på personlig meningsfullhet og opplevelsen av å bety noe for andre.

Den amerikanske dokumentarfilmen «Beginning with the end» (2012) handler om en gruppe skoleelever ved The Harley High School i Rochester, New York, som gjennom valgfaget «Hospice» får en mulighet til å arbeide som frivillige ved en avdeling for alvorlig syke og døende i lokalmiljøet. 15–16 åringer får ikke bare innblikk i en fullverdig arbeidsdag med plikter, rutiner og ansvar, men møter også for første gang sårbare og døende menneske som trenger dem.

Les også

Du er god nok uten seksere!

I starten av skoleåret gir læreren en advarsel til elevene sine: Dette kommer ikke til å ligne på noen andre skolefag de har hatt tidligere. Dokumentaren viser hvordan ungdommen tilegner seg ny kunnskap og får ny livsanskuelse. Samtidig viser den oss viktigheten av å gi våre unge en mulighet til å tenke ut over seg selv. For det er helt enkle, fundamentale virkninger som trer i kraft - som følelsen av at noen setter pris på deg.

Britisk forskning viser at eldre får bedre helse av å jobbe som frivillig, et forskningsresultat som blir støttet av Frivillighet i Norge. Frivillighetsarbeid sammenlignes med terapi og gir både lykke og bedre helse. Hvorfor skulle ikke det også gjelde for de unge? Vi foreldre gjør så godt vi kan som støttespillere og motiverer våre barn til å finne nye perspektiver utenfor ungdomsrommet. Men det er først når dette blir satt inn i et system og blir en del av unges skolehverdag, at det vil få betydning.

I dag er det flere norske ungdomsskoler som tilbyr valgfaget «Innsats for andre». Valgfaget utgjør 1,5 timer på ukeplanen og gir praktisk erfaring i frivillig arbeid i lokalsamfunnet sitt. Syv elever ved Ny-Krohnborg skole er blant annet sentrale bidragsytere i det frivillige tiltaket «Nabolagskafeen», som samler mennesker i alle aldre og fra ulike nasjonaliteter til et felles ukentlig måltid.

Les også

– Hva sier vettskremte foreldre til den mest bortskjemte og prektige norske ungdomsgenerasjon noen gang? Gudene vet. Men her er et forsøk.

De amerikanske tenåringene som gjennom skoleåret fikk ansvar for å gi syke og døende mennesker omsorg og pleie, fikk et lengre tidsperspektiv. De forsto at deres tilstedeværelse gjør en forskjell og gir mening. Det samme gjør elevene som sørger for at nabolagskafeen på Løvstakken er et meningsfullt sted å komme til. Og det er her tomheten i et ungdomsliv plutselig kan fylles med noe. Ikke med enda flere likes og selfies, men med menneskelig kontakt og sosialt nærvær.

Å få lov til å utøve en samfunnstjeneste som betyr noe, kan være med på å endre mange unges liv og helse, både psykisk og fysisk. Å se et annet menneskes ansikt lyse opp når de ser deg, kan være med på å gjøre noe med deg som menneske.

De fleste skolene sender elevene sine ut på årlige innsamlingsaksjoner. og mange viser stor innsatsvilje og kreativitet i arbeidet med å samle inn penger til ulike gode formål. Men det endrer ikke de unges fokus på lengre sikt. Det gjør godt der og da å kjenne på en giverglede, men den mellommenneskelige kontakten med mottakeren mangler.

Det norske skolesystemet må utvide sitt undervisningstilbud til også å tilby fag der man lærer å være et medmenneske og gi elevene praktisk erfaring med samfunnsarbeid. Da blir en viktig skoleprøve også å kunne ta vare på mennesker og øyeblikk. Og for mange unge ville det ha vært en lettelse å slippe å ha seg selv i fokus hele tiden.

  • Sett frivillig samfunnstjeneste inn i en fast undervisningsplan og fag som «samfunnsborger» og «medborgerskap» inn som fagemner.
  • Finn praksisplasser hvor ungdom kan få blomstre.
  • Lag avtaler om at elevene kan bli besøksvenn med barnehager, flyktningmottak, eldrehjem og dagsenter gjennom skoletiden.
  • Kontakt frivillige organisasjoner som Røde Kors, Redd Barna, Kirkens Bymisjon og Robin Hood-huset.

Det lokale nærmiljøet og hele vårt samfunn trenger unge frivillige som føler nytte og ser lyst på livet.