En prinsesse på klassereise

DEBATT: Mye tyder på at kongehuset bygger en identitet for kronprinsessens fremtidige roller.

MERKEVARER: Mette-Marit må som kronprinsesse bygge sin sosiale verdi på nytt Lise Åserud

Debattinnlegg

Gro Hisdal Sandberg
designer, samfunnsviter og forbruker

I Bourdieus kapitalbegreper så kan overdreven og feil bruk av økonomisk kapital føre til mindre kulturell kapital, slik Iben Bergstrøm hevder i Bergens Tidende 26.06.13. Dermed kan kronprinsessens veskevalg blant den jevne nordmann skape fremmedgjøing, da symbolverdien av disse veskene ikke er definert som en del av den norske kulturen i dag.

Les også

Merkevarenes fallgruve

Sosial verdi

Ser en derimot på Bourdieus tredje kapitalbegrep, sosial kapital, så er det mye som tyder på at kongehuset bygger en identitet for kronprinsessens fremtidige roller. En identitet som Norges kommende dronning og en del av den europeiske kongefamilien. Mette-Marit må som kronprinsesse bygge sin sosiale verdi på nytt, og sosial kapital er det i større grad enn kulturell kapital mulig å kjøpe seg.

Mette-Marit må bygge sin sosiale verdi på nytt

Klassereise

Nettopp fordi hun har gjort slik en klassereise kan en tenke seg at det er mindre rom for henne til å utfordre disse grensene, enn det er for en som er født inn i kongefamilien. Prinsesse Märtha Louise kan nok i mye større grad teste de sosiale grensene enn det H.K.H Kronprinsesse Mette-Marit kan tillate seg. Det kan være en medvirkende faktor til at hun velger de produktene hun gjør. Derfor er det mer naturlig å sammenligne kronprinsessen mot sine samtidige kongelige «kollegaer», som Kronprinsesse Mary av Danmark og Hertuginne Catherine av Cambridge når det gjelder valg av vesker og klær som symbolske markører, enn den jevne norske forbruker. De er vanlige kvinner som også har foretatt den samme klassereisen.

Les også

«Mote for et livsløp»

Les også

«Hvorfor ikke en bluse fra Cubus?»

Det ville vært fantastisk om Kronprinsessen var en frontfigur for norsk design forankret i en nasjonal identitet. Det virker derimot ikke som uvilje fra Kronprinsessen eller kongehuset som gjør at ikke mer norsk design er brukt. På begynnelsen av 2000-tallet, da Mette-Marit skulle bli en del av kongefamilien, opplevde flere norske designere å bli kontaktet av kongehuset. Det ble gjort et forsøk på å skaffe Mette-Marit en norsk design profil i sin nye rolle. Tydeligvis var det den gang ikke godt nok og design i Norge har hatt en vei å gå. I dag finnes det derimot flere dyktige norske designere, og om ikke kongehuset allerede jobber med saken i det stille, så er det bare å oppfordre til å ta en ny runde. For om Kronprinsessens veskevalg skaper fremmedgjøring til det norske folk er det et potensielt problem for kongehuset.

Kjøp merkevarer

Å kjøpe merkevarer er et generelt godt råd til den enkelte forbruker. Det er den sikreste måten en forbruker i dag, med den kunnskap som er tilgjengelig i sluttleddet, har til å handle på om en ønsker å bruke forbrukermakten sin. Helt trygg på at alle deler av produktet en kjøper ikke er resultat av barnearbeid, har bidratt til unødig forurensing eller sosial dumping er det vanskelig å være.

Å kjøpe merkevarer er et generelt godt råd til den enkelte forbruker.

Selv produsentene sliter med å sikre alle ledd i produksjonen, og det er derfor urimelig å kreve at forbrukeren skal ha denne kunnskapen. Kan vi kreve denne innsikten fra Kronprinsessen og kongehuset som forbrukere? Som representanter for Norge kan det nok kreves av de konglige at de i større grad skal være bevisst denne problematikken i valg av produkter. De har også flere ressurser enn vanlige forbrukere til å skaffe den nødvendige kunnskapen, men de kan ikke holdes ansvarlig for produksjonen av produktene de bruker. Om rådet er bra utviklingspolitikk er derimot et helt annet spørsmål.

Les også

Kle deg med samvittighet

Strenge krav

Det er forskjell i kvalitet og utførsel på en enkel masseprodusert veske og en merkevare, men over enn viss pris er det riktignok navnet og eksklusivitet en betaler for og ikke mer kvalitet. Det hender at lavpriskjedene produserer på de samme fabrikkene som merkevarene, og det hender at merkevarene produserer på de samme fabrikkene som lavpriskjedene. Produkt, kvalitet og pris avgjør. Kravet til kvalitet for merkevarene er derimot strengt, selv for produkter som parfyme, nøkkelringer, solbriller og lommebøker. Det er derfor sjeldent du finner denne produksjonen i utviklingsland med de største sosiale utfordringene.

Norsk underleverandør

En av underleverandørene til de europeiske motehusene er derimot et lite garveri på Osterøy i Hordaland. De leverer kvalitetslær til produksjon av hansker, lommebøker, vesker og andre lær produkter. Indirekte kan det derfor vise seg at Kronprinsessen støtter norske arbeidsplasser i sine valg av vesker.