Svar til lakselobbyen

DEBATT: La oss håpe sjømatsdirektøren ikke haler opp deformerte monstertorsk, heslige og genetisk skadde skapninger som har begynt å dukke opp i farvann nordpå.

UENIG: Jeg overlater til folk å bedømme hvorvidt 200 000 laks i en merde på størrelse med et svømmebasseng er å regne for god plass. Laksen, som dør i et antall av 50 millioner i året, er muligens ikke helt enig. FOTO: Gorm Kallestad Gorm Kallestad

Debattinnlegg

Morten Strøksnes
Gjestekommentator

Arve Kvistad, kommunikasjonsdirektør i Fiskeri— og havbruksnæringens landsforening, angrep tirsdag min lørdagsspalte«Gladlaks ettersøkt».

Les også

«Forvrenger debatten om norsk laks og helse ved å sause sammen påstander»

Han skriver at jeg hevder det rømmer 200 millioneroppdrettslaks i året. Men i BT står det: «Selv om det er avslørt stor underrapportering, benekter ingen at flere millioner oppdrettslaks har rømt fra merdene de siste årene.»

Tallmisbruk

Kvistad påstår at det er god plass i merdene, siden de består av 2.5 prosent laks, og 97.5 prosent vann. Dette er tallmisbruk på internasjonalt toppnivå. I januar i år ble det ikke lenger lov å ha mer enn 200 000 laks i hver merde. Jeg overlater til folk å bedømme hvorvidt 200 000 laks i en merde på størrelse med et svømmebasseng er å regne for god plass. Laksen, som dør i et antall av 50 millioner i året, er muligens ikke helt enig.

Les også

Gladlaksen lever

Legemiddelbruken i lakseoppdrett er som Kvistad sier tilgjengelig på Folkehelseinstituttets hjemmesider. Det første man får der er følgende setninger: Salget av midler mot lakselus økte kraftig i 2012. Salget av antibakterielle midler økte også, men fortsatt behandles en marginal andel med antibiotika. I 2012 var salget av midler mot innvollsorm tredoblet i forhold til 2011. Gratulerer Kvistad. Kondolerer oppdrettslaks.

Naivt om giftbruk

Kvistad hevder at avfallet fra merdene ikke utgjør noe problem. Miljødirektoratets rapporter sier derimot at lakselusmidlene fra kan gi alvorlige miljøeffekter. De bryter ned skallene til skalldyr. Halvparten av hummeryngelen dør. Krabbe i nærheten av oppdrettsanlegg er ofte uspiselig, fordi de er fulle av det kreftfremkallende tungmetallet kadmium, som også finnes i laksefôr. Villfisk smittes også påviselig. Det er naivt å tro at det ikke finnes ukartlagte miljøkonsekvenser av giftbruken.

Terje E. Martinussen administrerende direktør for Norsk sjømatråd, er neste mann ut. Men Martinussens oppklaring i BT onsdag er høyst uklar. La meg spørre helt konkret: Hvem forfattet lakseanbefalingen som ble trykket på engelsk og fransk på de offisielle nettstedene til Helsedepartementet og den norske ambassaden i Paris? Var det Helserådet eller lakselobbyen i Norsk sjømatråd?

Dør ikke av friskhet

Direktøren skriver at Sjømatrådet ikke lenger ser på forskere som kommer med negative nyheter om norsk laks som femtekolonister. Dermed håper jeg vi får mer forskning på miljøskader og helsefarer som følger av giftbruken. Mus får diabetes og andre sykdommer av å spise laksefôr. Rundt 50 millioner laks dør årlig i merdene. De dør ikke av friskhet.

Jeg kjenner ikke Martinussens matvaner, men tviler sterkt på at han spiser seien eller torsken rå. Japanerne spiser imidlertid oppdrettslaksen rå, og foretrekker norsk oppdrettslaks fordi de tror den er garantert fri for kveis. Men om det er kveis i taperfisk, er det åpenbart sjanser for at frisk fisk smittes i de ekstremt tette merdene.

Russisk boikott

Lørdag sendte for øvrig russiske myndigheter ut en pressemelding. De har funnet parasitter og bakterier i norsk oppdrettslaks og truer med boikott om ikke kontrollen blir bedre. At norske myndigheter ikke tar dette på alvor, har muligens noe å gjøre med at lakselobbyen har inntatt toppvervene i statlige organisasjoner som burde være uavhengige.Oppdrettsminister Berg-Hansens dobbeltroller begynner med etternavnet, og det er vanskelig å se hvor de slutter.

Til sist vil jeg ønske Martinussen fine fisketurer i Vesterålen i sommer. Kanskje vi sees i farvannene utenfor Hovden eller Floholman, og kan dele et måltid hentet fra det store, naturlige oppdrettsanlegget som kalles havet.

La oss håpe vi da ikke haler opp deformerte monstertorsk, heslige og genetisk skadde skapninger som er begynt å dukke opp i nærheten av anlegg nordpå (Fiskeridepartementet har hemmeligholdt resultatet av gentestene). Og vi bør ligge langt unna krabbe, siden den er full av det kreftfremkallende tungmetallet kadmium, som også finnes i laksefôr.