Å bli sykemeldt var et enormt nederlag

Selv når hodet føltes som det var fylt med vatt og kroppen verket, forsto jeg ikke faresignalene. Tre ord forandret dette.

Nikolas Dale Skjerping så ikke faresignalene da han var i ferd med å bli utbrent.
  • Nikolas Dale Skjerping
    Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Jeg har alltid elsket å jobbe og har alltid identifisert meg sterkt med oppgavene mine og arbeidsplassen min. Fra min første fulltidsjobb lenge før jeg var ferdigutdannet, gjennom deltidsjobber og internship mens jeg studerte, til drømmejobben som rådgiver i et kommunikasjonsbyrå.

Jeg elsket følelsen av nye oppdrag, nye utfordringer og høyt tempo. På fritiden kastet jeg meg ut i givende oppgaver. Jeg fylte tiden min med styreverv i frivilligheten og politikk, treneroppgaver i idretten og frie studiepoeng på universitetet.

Aldri noe halvveis. Alltid full innsats.

Selv om de rundt meg forsøkte å få meg til å roe ned, så klarte jeg det ikke. Jeg burde skjønt det. Men der og da så jeg ikke faresignalene. Først da jeg begynte å gråte hos fastlegen, forsto jeg at ikke alt var som det skulle.

Jeg hadde slitt med konsentrasjonen, manglet energi, sov dårlig om natten og hadde store smerter i kroppen. Når jeg kom hjem på kveldene, hadde jeg ikke overskudd til noe.

Jeg oppsøkte fastlegen for å se om det var noe å gjøre med smertene. Jeg tenkte det kanskje var noe med sittestillingen, at jeg burde bytte sekk eller få et bedre tastatur. Hun så heldigvis hva som lå bak og sa tre ord jeg ikke var forberedt på: Du blir sykemeldt.

Jeg prøvde å krangle på det. Forsøkte å forhandle ned antall dager, eller at jeg bare skulle være delvis sykemeldt. Heldigvis sto hun på sitt.

Det viste seg at kroppen og hodet trengte en pause. Jeg hadde brent lyset i begge ender for lenge. Det var ikke bærekraftig. Medisinen var 14 dagers sykemelding – før ny oppfølging hos legen. Nederlaget var et faktum.

Jeg gikk tilbake på kontoret og fortalte det til sjefen. Der ble jeg møtt med forståelse. Selv følte jeg på skam og å ha mislykkes.

De første åtte dagene gikk jeg med spenninger i kroppen, dårlig samvittighet og stress. Dag ni skjedde det noe. Dag ni våknet jeg uthvilt, rolig og positiv. Smertene var mindre, og hodet føltes lettere.

Det skulle selvfølgelig mer til enn 14 dager med avslapning for å komme over mange år med for høyt tempo, men dag ni ble en øyeåpner for meg.

Det har gått noen år siden sykemeldingen. I travle perioder tenker jeg fortsatt på dag ni. Jeg tenker på hvordan det går hvis jeg ikke tar signalene på alvor. Hvordan det hadde gått om jeg ikke hadde hatt en god fastlege og bra folk rundt meg.

Å tilbringe tid i naturen er en av tingene Nikolas Dale Skjerping prioriterer for å få energi. På bildet ser vi Tranehytten på Vidden.

Det har tatt tid, men gradvis har jeg bygget opp robustheten igjen. Fortsatt bommer jeg i balansen mellom jobb og fritid. Mellom innsats og hvile. Men jeg har et mer bevisst forhold til det nå enn før, og lytter mer til signalene fra kroppen.

Jeg lar det ikke gå like langt, og jeg har tatt konsekvensen av smellen. I dag strukturerer jeg arbeidsdagen min bedre, og etter jobb prioriterer jeg ting som gir meg energi. Jeg trener, tilbringer tid i naturen, går på show og drikker øl med venner.

Jeg har lært at jeg må ta vare på meg selv og prioritere det som gir meg energi. Spesielt når ting er travelt. For ingen er tjent med at jeg blir sykemeldt igjen.

Publisert: