BT publiserte 30. september et innlegg fra Hordfast AS om gigantprosjektet for bro over Bjørnefjorden, undertegnet av styret, inklusiv representantene Os kommune, som helt klart vil ha langt større utbytte av at indre alternativ blir valgt.

Det er ikke vanskelig å være enig i mange av de generelle kommentarene som står i innlegget om konkurransekraft, vekst og utvikling på Vestlandet. Men når det gjelder forherligelsen av broprosjektet, stopper det opp.

At man så enkelt hopper bukk over en alternativ trasé lengre inn, er ikke lett å forstå. Alle argumentene som fremføres for å skape inntrykk av at gigantbroen har livets rett, kan uten videre overføres til både indre og ytre alternativ. Men indre alternativ vil til syvende og sist bli langt rimeligere enn gigantbroen som nok vil passere 50 milliarder, hvis den skulle bli realisert.

«Et av Norges mest lønnsomme veiprosjekt er innenfor rekkevidde», skriver Hordfast AS. Ja, er det så sikkert at dette er et lønnsomt prosjekt?

Enhver med innsikt i hvordan slike beregninger foretas, vet at de egentlig ikke er verd papiret de er skrevet på. Hvorvidt et prosjekt er lønnsomt eller ikke, er avhengig av forutsetningene som tas, både for kostnader og inntekter. For gigantbroen tyder alt på at kostnadene er satt urealistisk lavt, og det er all grunn til å forvente at dette prosjektet vil ende med store overskridelser i tråd med det Statens vegvesens historie er full av.

Samtidig er inntektssiden satt altfor høyt, spesielt når det tas hensyn til at fremtidens klima er totalt avhengig av reduksjon i biltrafikken, ikke økning slik det er forutsatt i beregningene for prosjektet. Lønnsomheten er derfor i beste fall tvilsom, i verste fall ikke tilstede.

Det er også et tankekors at NHO og Bergen Næringsråd ikke prioriterer sjøveien fremfor landeveien mer enn de gjør. Bilkøene koster næringslivet mange milliarder årlig, det burde bekymre både NHO og Bergen Næringsråd.

Når man ferdes på E39 mellom Bergen og Os, ser man hvordan veiene er blitt belastet av den økende godstransporten i begge retninger mellom Kollsnes, Sture, Ågotnes og Mongstad vest og nord for Bergen, og Leirvik på Stord og basene i Stavanger på sørsiden. Denne transporten legger altså stort beslag på kapasitet på Sotra- og Nordhordlandsbroen og veinettet i Bergen, inklusiv Danmarks plass.

Paradoksalt nok sendes også gassen fra Kollsnes til fergene på Halhjem stort sett over land istedenfor med båt.

Det synes innlysende at en stor del av denne godstransporten kunne gått sjøveien. Det gjelder bare å se andre muligheter enn flere broer i Hordaland.

Infrastrukturen på Vestlandet har en lang rekke andre prosjekter enn Hordfast. Da blir det feil å dimensjonere for behovene som er skapt av en oljenæring som på lang sikt er på vei inn i solnedgangen. Riktig nok er denne næringen helt sentral når Hordfast AS skriver at «Næringslivet på Vestlandet står for en betydelig andel av landets verdiskapning», men det vil være andre næringer som representerer den langsiktige verdiskapningen. Som blant annet shipping, skipsbygging, vann- og vindkraft samt lagring og transport av fornybar energi.

Dette må gjenspeiles i prioriteringene. Derfor blir min anbefaling til NHO og Bergen Næringsråd: Legg ned Hordfast AS. Og konsentrer virksomheten til aktiviteter som har fokus på det som virkelig har avgjørende betydning for den fremtidige verdiskapningen på Vestlandet.