Bergen er for konservativ

Bergens ledere må se etter ulike typer mennesker for å virkelig klare å hevde seg.

Publisert: Publisert:

JOBBSØKER: Når jeg nå er jobbsøker i byen mellom de syv fjell er min subjektive observasjon at Bergen er heller konservativ i sin tilnærming til nyansettelser, skriver Herlaug Louise Fyhn.

Debattinnlegg

Herlaug Louise Fyhn
Siviløkonom og jobbsøker i Bergen

I et innlegg i Finansavisen lørdag 18. november viser konsernsjef i Sparebanken Vest, Jan Erik Kjerpeseth, til at politisk drahjelp og samarbeid med forskningsmiljø og næringsliv vil være suksesskriterier for å lykkes med den nye teknologiklyngen Fintech, som nå etableres i Bergen. Jeg er sikker på at det er riktige og viktige ingredienser, men hva med hodene som skal skape den nye eksportindustrien?

Her tror jeg nemlig byen har en oppgave foran seg. I motsetning til olje, fisk og vannkraft – hvor Norge har naturgitte forutsetninger for å hevde seg som ledende aktør – snakker vi her om en bransje hvor tilgang til innsatsfaktor ikke er like åpenbar.

Mitt spørsmål er derfor: Har Bergen et arbeidsmarked som er dynamisk og åpent nok til å kunne posisjonere seg i en global industri med stadig raskere taktskifte?

Les også

Kor mykje vi kan spare før vi sparar oss til fant?

Hvis du er leder i Bergen og din siste nyansettelse var en person som ikke hadde samme oppvekst som deg, men et annet morsmål og med et navn du ikke klarte å uttale ved første forsøk, så tar jeg gjerne feil i min antakelse. Men om du derimot omgis av mennesker som ligner ganske mye på deg selv, om flertallet av dine ansatte har kjent hverandre siden studiedagene, så tror jeg nettopp denne homogeniteten er en tilstand vi må endre på for at vi som nasjon virkelig skal ta steget opp og ut som teknologieksportør.

I California er over 42 prosent av arbeidstakerne innen forskning, ingeniør- og teknologiyrker født utenfor USA. Og over halvparten av innbyggerne i Silicon Valley snakker et annet språk enn engelsk hjemme. I City of London, som er finanssentrum nummer én i Europa og som Kjerpeseth også trekker frem som eksempel i sitt innlegg, er en tredjedel av de ansatte i banksektoren ikke-britiske.

Jeg mener ikke at mangfold i seg selv gjør en industri mer konkurransedyktig – like lite som at en bestemt andel kvinner i et styre automatisk gjør det mer kompetent eller beslutningsdyktig. Det er bredden i utvalget når du skal rekruttere det handler om.

Les også

Fremtiden? Den står i kø hos Nav

Jeg har selv i flere år jobbet i avdelingen som har ansvar for risiko-, mål- og økonomistyring av Statoil ASA. Uten tvil et veldig kompetent miljø. Men til tross for at selskapet er blant dem som mottar flest utenlandske jobbsøknader, var det eneste som skilte meg fra det klare flertallet i min avdeling at jeg var kvinne og født på 70- i stedet for 60-tallet. Ellers var mye likt; jeg var uteksaminert fra samme høyskole og reiste med norsk pass i vesken. Jeg tror altså at selv for Norges største selskap er det en vei å gå for best å møte morgendagens konkurranse.

Når jeg nå for andre gang i løpet av karrieren er jobbsøker i byen mellom de syv fjell er min subjektive observasjon at Bergen er heller konservativ i sin tilnærming til nyansettelser. I enda større grad enn norsk næringsliv for øvrig. Logikken synes å være «det kjente er ofte det sikreste». Men når ambisjonen er å bli en ledende aktør innen finansteknologi tror jeg det vil bli avgjørende å inkludere mennesker utover Bergens grenser. Og da må det mer enn politisk vilje til for å lykkes.

Mitt spørsmål til styret i Fintech og næringslivsledere i Bergen er derfor: Er dere klare til å tiltrekke dere den kompetansen som skal til for å sette byen på det globale finansteknologikartet?

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg