Ja, Grieghallens plassproblemer må løses

Det er ingen ting som smerter Grieghallen mer enn å måtte takke nei til nye arrangement i Griegsalen, og vi gjør derfor vårt ytterste for å finne gode løsninger.

SKISSE TIL NYTT BYGG: Grieghallen Harmonien, Bergen Nasjonale Opera og Grieghallen vil ha opera- og konserthus vis-à-vis Grieghallen. Rambøll AS

  • Olav Munch
    Administrerende direktør Grieghallen AS

Eva Grimstad hevder i et innlegg i BT 10. april at Musikkselskapet Harmoniens øvinger i Grieghallens hovedsal, Griegsalen, er et problem som har vart i 40 år, og at dette er årsaken til at flere større oppsettinger ikke får tilgang til Grieghallen. Dette stemmer ikke med virkeligheten.

Årsaken til at Grieghallen ikke har kapasitet til å dekke et stadig økende ønske om konserter og andre turnerende arrangement, skyldes i begrenset grad Harmoniens behov for prøver i Griegsalen.

Harmoniens mangfoldige virksomhet strekker seg langt utover en jevnlig bruk av Griegsalen, og som Grieghallens største kunde hadde Harmonien i 2017 til sammen 70 konserter og forestillinger med publikum i Griegsalen, enten alene eller i samarbeid med Bergen Nasjonale Opera, Festspillene eller andre partnere. Konsertene finner naturligvis oftest sted på torsdager og fredager, men også på en rekke onsdager og lørdager, av og til også på andre ukedager.

Les også

Grieghallens plassproblemer må løses

Peer Gynt-salen har etter oppgraderingen i 2015 en akustikk som i noe større grad gjør det fullt mulig for Harmonien å gjennomføre sine øvinger der. BFO og BFUng bruker derfor denne salen til enkelte prøver, prøvespill og andre arrangement gjennom sesongen. I 2017 brukte Musikkselskapet Harmonien Peer Gynt-salen 38 dager. Det er likevel slik at salen har noen begrensninger som gjør den mindre egnet til regulær prøvevirksomhet gjennom året.

I tillegg til Harmoniens 70 konserter og forestillinger, hadde Grieghallen 90 konserter og forestillinger med andre aktører i den store Griegsalen i løpet av 2017. Dessuten var Griegsalen i bruk 30 dager til store konferanser, ofte i kombinasjon med Peer Gynt-salen, som er mest benyttet til møter og konferanser. Når man tar hensyn til sommer-, jul- og påskelukkingsperioder og en varierende etterspørsel over året, gir disse publikumsrettede arrangement en meget høy utnyttelsesgrad.

Les også

Vil bygge nytt operahus på plassen utenfor Grieghallen

Når det så har vist seg umulig å finne tre sammenhengende uker som kunne frigjøres til et mulig musikalgjestespill, har det sammenheng med ovenstående sammensatte bilde, som viser en allerede til tider fullt utnyttet kapasitet. Det er ingen ting som smerter Grieghallen mer enn å måtte takke nei til nye arrangement i Griegsalen, og vi gjør derfor vårt ytterste for å finne gode løsninger.

Det var en stor milepæl for Bergen som kulturby da Grieghallen ble åpnet for førti år siden. Ikke minst var det en merkedag for Musikkselskapet Harmonien at Bergen Filharmoniske Orkester endelig kunne flytte inn i et hus formålsbygget for symfonisk orkestervirksomhet. Harmonien er stadig husets største kunde, og følgelig den bruker som Grieghallen ønsker å gi prioritet. Men Grieghallen og Harmonien arbeider samtidig tett sammen og viser hverandre fleksibilitet for å optimalisere utnyttelsen av den store Griegsalen, til beste for Bergen og husets driftsøkonomi.

Det er like fullt av stor betydning for orkesterets kunstneriske utvikling, og dessuten vanlig praksis, at flere orkesterprøver finner sted i samme akustiske rom som der konserten eller forestillingen holdes. Vi minner om at symfoniorkestrene i Oslo, Kristiansand, Stavanger, Trondheim og Bodø/Tromsø og de aller fleste symfoniorkestrene ellers i Norden, som hovedregel også prøver i samme sal som der konserten gis.

Ja, Grieghallens plassproblemer må løses. Men vår klare oppfatning er at disse utfordringer best møtes gjennom å tenke løsningen inn i et nytt førtiårs perspektiv med et nytt infrastrukturløft for kulturbyen Bergen.

Les også

«The Book of Mormon» ville til Bergen, men Grieghallen har ikke plass

Behovet for en mellomstor scene og sal for opera, musikkteater og konserter har vært anerkjent lenge. Vårt forslag om å bygge en hesteskoformet sal og scene vis-à-vis Grieghallen innebærer ikke bare å gi rom for akustiske konserter og opera, men også musikaler, elektronisk forsterkede musikk- og sceneuttrykk, ballett og dans, ja rock, standup og mere til kan finne sted her. Plasseringen ved siden av Grieghallen vil opplagt gi betydelige besparelser på investering og drift, men vil også skape kunstneriske og publikumsmessige synergier. Huset vil komplementere Grieghallens nåværende funksjoner og vil øke Grieghallens samlede fleksibilitet betraktelig. Total setekapasitet for Griegsalen, Peer Gynt-salen og den nye salen vil bli om lag 3500.

Tenk bare på de muligheter som i fremtiden kan gis for at musikaler settes opp for en lengre tidsperiode i den nye salen samtidig som Bergen Filharmoniske Orkester har sine prøver og konserter i Griegsalen og konferanser finner sted i Peer Gynt-salen. Eller motsatt: Når for eksempel Bergen Live vil leie Griegsalen for sine store gjestespill, kan Bergen Filharmoniske og Bergen Nasjonale Opera fremføre opera i den nye salen, eller orkesteret kan gi sine konserter tilpasset formatet der. Og ikke minst: Tenk når hele arenaklyngen koker av sydende aktivitet rundt Festspillenes samlede programmering.

Les også

BFO-direktøren: Spar vinglasset og annet godt til pausen

Og med det nye husets moderne foajéfasiliteter knyttet sammen med Grieghallens ikoniske foaje, skapes muligheter for åpne og levende møteplasser for publikum dagen og uken gjennom. Som et samlende kulturelt kraftsenter vil det nye Griegkvartalet legge grunnlag for ny kunstnerisk kreativitet og nye opplevelser for et større publikum. Griegkvartalet, inkludert Nygård skole, kan bli en kulturarenaklynge av internasjonalt format og Vestlandets sentrale møtested.

Vi har sagt at en realisering av Griegkvartalet kan bli det største og viktigste kulturelle løftet i Bergen siden byggingen av Grieghallen. Bergen trenger nå en ny positiv omdreining som kan løfte regionens kulturliv for kommende generasjoner. Lysende, kraftfulle kunstinstitusjoner i åpne og inviterende arenaer er avgjørende for et vitalt og nyskapende kunst- og kulturliv også i Bergen og Vestlandsregionen. En sterk klynge av slike institusjoner og arenaer skaper publikumsmessig attraksjon, gir relevans internasjonalt, styrker regionens omdømme og skaper attraktive arbeidsplasser både i og utenfor feltet selv.

Bergens høyst oppegående kulturliv trenger flere og mer moderne sko for å kunne gå videre, ikke bare skohorn til å presse føtter med voksesmerter inn i allerede for små og gamle sko.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg