Tunnelsikring og flomsikring er like viktig

Der tunellene blir finansiert av statskassen, må vernede elver legges i rør for å betale for helt nødvendig flomsikring.

FLOM: I 2014 flommet elva Opo over, og tok med seg fem hus i Odda. For å sikre elven mot flom, er det nå foreslått et vannkraftverk. Fred Ivar Utsi Klemetsen

  • Sven Olaf Brekke
    Odda

I Bergens Tidende 17. mars var det to artikler som omhandler helt ulike tema, men som likevel henger sammen.

Den ene artikkelen gjelder den svært omfattende tunnelsikringen som vegvesenet skal gjennomføre i løpet av få år. Den andre gjelder flomsikring av Opovassdraget i Odda, og finansieringen av denne.

Kravet om tunnelsikring kommer fra EU, og vil koste Norge 20 milliarder kroner. Bare opprustingen av Folgefonntunnellen vil koste over 500 millioner kroner.

Til tross for at kritiske røster innenfor vegsektoren har stilt spørsmål ved effekten av tiltakene, så er det bestemt at de skal gjennomføres. Pengene tas selvsagt fra statskassen. Ingen stiller spørsmål ved om vi som nasjon har råd til dette, for om noe land har råd, så er det Norge.

Les også

Gi oss flomsikring – ikke et kraftverk

I Odda søkes det konsesjon for å bygge kraftverk i det varig vernede Opovassdraget, for å finansiere flomsikring i form av en flomtunnel.

I artikkelen intervjues ordfører Roald Aga Haug (Ap), som støtter kraftutbyggingen. Han blir spurt om hva han tenker om de som er i mot kraftutbygging. Ordføreren sier at det må være lov å mene at elva skal være som den er, men det må ikke fremstilles som lett for lokalpolitikerne å få finansiert en flomtunnel i Odda uten bruk av kraftpenger.

STORE ØDELEGGELSER: Et klima som sannsynligvis vil gi flere og kraftigere flommer, synes ikke å skremme politikere til å øke bevilgningene til flomsikring, skriver innsenderen. Rune Sævig

Jeg tror dessverre at ordføreren har rett i dette. I mitt hode er dette et kjempeparadoks. Et EU-direktiv om tunnelsikring «tryller» frem 20 milliarder kroner fra statskassen.

Har du meninger? Send oss en e-post. Følg BTmeninger på Facebook!

Et klima som sannsynligvis vil gi flere og kraftigere flommer, synes derimot ikke å skremme politikere til å øke bevilgningene til flomsikring.

I 2018 får Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) tildelt 250 millioner kroner til flom og skredsikring. Vanligvis brukes ca. to tredjedeler av beløpet til flomsikring, altså mellom 150 og 200 millioner. Dette er langt fra tilstrekkelig for de flomutfordringene vi har fremover.

Resultatet av kan bli at det varig vernede Opovassdraget blir regulert og temmet for all ettertid.

Er det slik Norge ønsker å svare på utfordringene som økt flomfare gir, eller har staten et ansvar for å hjelpe lokalsamfunn som trues av flom på en slik måte at en tar vare på både mennesker, villaks og fredede vassdrag? For meg gir svaret seg selv.

Få politisk redaktør Frøy Gudbrandsens nyhetsbrev hver onsdag ettermiddag. Meld deg på her.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg