La oss ønske flere kvoteflyktninger velkommen

Det skulle det bare mangle at vi ikke kan øke kvoten fra 2120 kvoteflyktninger til 5000 i 2019.

Norske kommuner er flinke til å ta imot flyktninger. Younes fra Syria er i dag skoleelev, aktiv i Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom og kommer til å være utdannet elektriker om noen år. PRIVAT

Jorge Dahl
leder Norsk Folkehjelp Bergen

Younes var 20 år da han flyktet fra Aleppo. Tre år etter kom han til Norsk Folkehjelp sitt mottak i Mandal. Da hadde han levd to år som flyktning i Libanon sammen med én million andre i det lille landet med en egen befolkning på ca. fem millioner. Tilværelsen i Libanon var ingen dans på roser, og da han omsider fikk muligheten til å flykte videre, ble turen strabasiøs og farefull.

To ganger utfordret han skjebnen, og satte seg i en liten gummibåt med 34 andre for å komme seg fra Tyrkia til Hellas. Andre gangen gikk det, og etter tolv dager til fots, med tog og buss gjennom Makedonia, Serbia, Ungarn, Østerrike, Tyskland og Sverige, kom han til Norge og mottak i Bergen i august 2016. Han er nå i introduksjonsprogrammet til kommunen.

I motsetning til en farlig ferd mot Europa, er det å bli plukket ut som kvoteflyktning én av få trygge løsninger for mennesker på flukt. I følge FNs høykommissær for flyktninger (UNCHR) er det i dag 22,5 millioner mennesker som har flyktet over landegrensene. I tillegg er over 40 millioner internt fordrevet i sitt eget land. De aller fleste flyktningene befinner seg i utviklingsland, ikke i Europa, som man ofte kan få inntrykk av. Det blir derfor for enkelt det mange politikere i Norge sier. Nemlig at de må «hjelpes der de er».

Selvfølgelig skal vi bidra med støtte til de landene som mottar mange flyktninger, slik som Libanon og Uganda. Men det er samtidig slik at ikke alle flyktninger får den beskyttelsen de trenger i nabolandene. Og i de tilfellene er kvoteflyktningordningen god å ha.

Den grusomme borgerkrigen i Syria fordriver fremdeles millioner, og det er ingen tvil om at situasjonen i nabolandet Libanon er svært vanskelig. Norsk Folkehjelp har også vært til stede i Sør-Sudan siden 1986. Her har drap, bortføringer, voldtekt og generell lovløshet gjort at mange mennesker ikke ser andre valg enn å forlate hjemmene sine. Stor matusikkerhet forverrer situasjonen og gjør at mange barn på flukt lider av alvorlig underernæring. Som et resultat av konflikten i Sør-Sudan har Uganda blitt det landet som mottar fleste flyktninger i Afrika.

Les også

Flyktning i Bergen: - Regnet minner meg om varme og kjærlighet

Selv med et historisk høyt antall mennesker på flukt i verden i dag, er mulighetene for å oppnå beskyttelse stadig vanskeligere. I september 2016 signerte statsminister Erna Solberg New York-erklæringen, som forplikter Norge til å bidra til et internasjonalt samarbeid for å bedre flyktningers situasjon. Nå er det på tide å gå fra fine ord til handling. En god start er å øke antall kvoteflyktninger til 5000 i året.

En kvoteflyktning er en person som ikke kan reise tilbake til hjemlandet sitt, og som bor i et annet land hvor de ikke er trygge eller får opphold. De må derfor overføres til et tredje land. Kvoteflyktningene som kommer til Norge skiller seg fra asylsøkere ved at de, allerede før de kommer til Norge, har fått saken sin behandlet og blitt anerkjent som flyktning av FN. Når kvoteflyktningene kommer til Norge slipper de derfor å bo på mottak, men overføres rett til den kommunen hvor de skal bosettes.

Les også

Bedre ansvarsdeling kan løse flyktningkrisen

Det er ulike grunner til at kvoteflyktningene ikke kan beskyttes der de er. Noen har medisinske utfordringer, andre er politiske aktivister, enslige mødre eller sårbare familier. I følge UNCHR er det i år 1,2 millioner flyktninger som ikke kan hjelpes der de er, og som derfor bør flyttes til et annet land. Dessverre er det svært få som ønsker kvoteflyktninger velkommen.

For å være realistisk har derfor UNHCR bare mål om å overføre 120.000 kvoteflyktninger til andre land. Det er alt for lavt.

I skarp kontrast til verdens flyktningsituasjon har Norge historisk lave ankomster av asylsøkere og flyktninger. Younes fra Syria er i dag skoleelev, aktiv i Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom og kommer til å være utdannet elektriker om noen år. Norske kommuner er flinke til å ta imot flyktninger. Nå har de kapasitet til å bosette, og vi som sivilsamfunn og frivillig organisasjon er klare for å inkludere nye tilflyttere.

Kvoteflyktningordningen er et lite bidrag for å sikre noen av de mest sårbare en trygg fremtid. Da skulle det bare mangle at vi ikke kan øke kvoten fra 2120 kvoteflyktninger til 5000 i 2019. Det er solidaritet i praksis!

Få politisk redaktør Frøy Gudbrandsens nyhetsbrev hver onsdag ettermiddag. Meld deg på her.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg