Sandviken skal ikke være gullkyst for utbyggere

DEBATT: Selv om Obos har betalt flere hundre millioner kroner for tomten, kan det ikke være noen selvfølge at de skal få hente ut profitt.

DÅRLIG PLAN: Siden de planlagte blokkene truer kulturminnene, bør planen tas tilbake til tegnebrettet, skriver innsenderne. ILLUSTRASJON: ANNE CARLSEN

Debattinnlegg

Åse Holst, Anders Haaland og Knut Rommetveit
For styret i Sandviken Kulturhistoriske Forening

Kristiansholm-planen i Sandviken viser et prosjekt av en størrelse som hittil er ukjent langs sjølinjen i Bergen. Tall fra 2011 forteller: 600 boliger, 18.000 kvadratmeter kontorer. Spesielt for planen er at den moderne bebyggelsen skal presses inn i et sårbart kulturminneområde, blant fredede sjøboder og historisk småhusbebyggelse ved Sandvikstorget.

Oslo-firmaet Obos har bare initialene tilbake av sin en gang sosiale profil som boligsamvirke. Det er etter sigende betalt flere hundre millioner kroner for tomten, men det kan ikke være noen selvfølge at Obos skal få hente profitt ut av prosjektet.

Sandviken Kulturhistoriske Forening er kritisk til flere elementer i områdeplanen fra Bergen kommune:

  • Etasjehøyden på opp mot åtte etasjer som tilsvarer gesimshøyden på siloen til Bergen arkitekthøgskole. Det vil skape en kraftig vegg mot bebyggelsen bak.
  • Utnyttelsesgraden som legger opp til en kjedelig, høy blokkbebyggelse.
  • Kopieringen der motiver fra det historiske sjøhusmiljøet som hoper og kanaler trekkes inn i blokkområdet, slik at de ekte kulturminnene blir vanskeligere å forstå.

Bergen kommune har i forarbeidet til planen spesielt bedt om kommentarer til hvordan prosjektet fungerer i forhold til det unike kulturminnelandskapet i Sandviken. Vi merker oss at to viktige kulturinstitusjoner som er naboer til utbyggingen, Norges Fiskerimuseum og Bergen arkitekthøgskole, begge vender tommelen ned. Det gjør også Sandviken Kulturhistoriske Forening.

DENNE UTSIKTEN FORSVINNER: I dag har folk i området utsikt til sjøen. Det får de ikke hvis byrådets områdeplan med høy blokkbebyggelse gjennomføres, ifølge innsenderne.

Den unisone oppfatningen av at blokkbebyggelsen truer kulturminnene, bør føre til at planen tas tilbake til tegnebrettet.

Sandviken Kulturhistoriske Forening vil be om at kulturbyen Bergen tar kulturminnevernet på alvor. Den fremtidige reguleringsplanen for Kristiansholm må inneholde krav om lavere utnyttingsgrad og lavere byggehøyde, tilpasset de fredede sjøbodene og boligbebyggelsen ved Sandvikstorget.

Dette er også fremsynt politikk. Kulturturisme med interesse for sjøhusarkitektur og for Bergens «ur-produkt» tørrfisken, vil helt sikkert være en viktig fremtidsnæring. Høyblokker for velstående mennesker er det ikke.

I Sandviken står boligprosjektene i kø, blant annet den såkalte Lemkuhl-stranden, der investor Bjørn Rune Gjelsten og en lokal eiendomsutvikler vil utvikle 50.000 kvadratmeter tomteland (syv fotballbaner!) ved steinutfylling i sjøen nord for Sandviken Brygge. Her er det foreslått 450 boliger pluss et tilsvarende kontorareal på to kunstige øyer. Lemkuhl-stranden er stanset i påvente av en større utredning om Bergens sjøfront fra Laksevåg til Heggerneset. Det er hevet over tvil at utbyggingen på Kristiansholm vil bidra til å skape presedens her.

Dette er en byplanlegging hvor vi ser konturene av et A- og B-lag, der de eksisterende bomiljøene i Sandviken må finne seg i å stille i annen rekke, og hvor utsikt og trafikkforhold for et stort antall mennesker forringes.

Sandviken Kulturhistoriske Forening vil protestere mot denne utviklingen. Vi oppfordrer alle Sandvikenboere til å engasjere seg og si fra.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg