- Skolen min er på topplisten i USA, men ikke god nok for Norge

Valutasmellen rammet meg hardt. Ordningen med tilleggsstipend har uforståelige kriterier.

Publisert Publisert

FRUSTRERT: Som mange andre studenter i USA ble jeg rammet av valutasmellen da dollaren gjorde comeback og kronen falt. Da vårsemesteret startet, hadde skolepengene økt med over 100.000 kroner, skriver Stian Lothe (bildet). Foto: Privat

Debattinnlegg

  • Stian Lothe
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Å studere i USA er et privilegium mange, inkludert meg selv, aldri ville fått sjansen til uten støtte fra Lånekassen. Likevel gjør dagens ordning med tilleggsstipend til utvalgte skoler i USA det umulig for mange som studerer ved skoler som faller utenfor denne listen.

På Lånekassens side står det at det kan gis tilleggsstipend til «utdanning ved utvalgte læresteder av høy kvalitet». Jeg stiller meg kritisk til denne listen, ikke bare fordi den tilsynelatende blir til med svært uklare rammer, men også fordi den utelukker mange av skolene i USA som anses for å være blant de aller beste. I stedet blir det gitt tilleggsstipend til skoler som ikke kan regnes som «læresteder av høy kvalitet».

Spesielt kritisk er jeg til at «liberal arts college» utelukkes. Disse mindre og selektive universitetene har hovedfokus på en omfattende bachelorgrad, som gir en robust forberedelse til masterprogram og videre studier. Et eksempel er Williams College, en mindre skole som blir regnet som det beste universitetet i USA i flere kåringer, inkludert Forbes årlige liste.Studier ved Williams gir ikke rett på tilleggsstipend fra Lånekassen i dag.

Les også

En euro til besvær

Jeg studerer russisk og statsvitenskap ved Middlebury College, som i en årrekke har blitt rangert blant de ti beste liberal arts college av U.S. News and World Report.På Forbes sin liste blir skolen rangert over de fleste på Lånekassens liste, blant andre UC Berkeley. Middlebury tilhører også gruppen av universiteter som går under betegnelsen Little Ivies og er medlem av NESCAC-skolene, som er synonyme med høy akademisk prestisje.

Prestisje, selektivitet og kåringer er ikke alt, men når høy kvalitet brukes som det uthevede nøkkelordet for å gi tilleggsstipend, må de være avgjørende faktorer for utvelgelsen av læresteder.I dag er bare ett liberal arts college inkludert på listen over amerikanske universiter som gir rett på tilleggsstipend. Derimot er det kun «national universities», store institusjoner som tilbyr grader fra bachelor til doktorgrad, som omfattes av Lånekassens utvelgelse.

Eksempler er naturligvis skoler av høy kvalitet, som Yale og Duke, men også skoler som ikke utmerker seg på noe måte, som University of Arizona og Purdue University. Flere av skolene Lånekassen har på listen for tilleggsstipend, er ikke selektive eller matrikulerer studentene sine til de beste master— og profesjonsutdanningene i USA i forhold til liberal arts-collegene.

At disse mer eller mindre tilfeldige skolene kommer inn på SIU og Lånekassens liste, får meg til å undre om det har vært lobbyister med i bildet. For å være helt ærlig håper jeg nesten det, ellers har Kunnskapsdepartementet og Senter for internasjonalisering (SIU) i sin jakt på de beste amerikanske universitetene i flere tilfeller endt med total skivebom.

Les også

- Folk bør uroe seg for jobben

Slik ordningen er i dag, ser det ut som det kun er studier ved læresteder som tilbyr videre utdanning etter avlagt bachelor som det gis tilleggsstipend til. Det er derfor viktig å nevne at mange liberal arts college også tilbyr videre utdanning — fra master til doktorgrad. Middlebury, for eksempel, er ledende innen språkforskning og tilbyr både master og doktorgrad i over elleve ulike språk.

Det er likevel problematisk at de som studerer til en bachelorgrad må gå på en skole som også tilbyr videre utdanning. En må huske på at en bachelorgrad kan være et utgangspunkt som skal gi grunnleggende kunnskap til å senere drive forskning på master- og doktorgradsnivå. Kanskje kunne det vært en idé at Lånekassen delte opp sin liste av skoler som gir tilleggsstipend i en gruppe for bachelor og en for videre utdanning, hvor flere av lærestedene naturligvis vil overlappe begge grupper.

Som mange andre studenter i USA ble jeg rammet av valutasmellen da dollaren gjorde comeback og kronen falt. Skolepengene til Middlebury ligger på litt over 60.000 dollar i året, som utgjorde rundt 350.000 kroner da jeg kom inn på skolen i mai 2014. Da vårsemesteret startet i februar, var bildet annerledes. Med den nye kursen var 60.000 dollar verdt over 450.000 norske kroner. Skolepengene hadde med andre ord økt med over 100.000 kroner! Jeg hadde naturligvis ikke annet valg enn å droppe semesteret for å jobbe.

Nå balanserer jeg en lærervikarstilling med to andre jobber og prøver å spare så mye som mulig for å kunne returnere til Middlebury, og krysser fingrene i håp om en mer nådig kurs til høsten. Hadde jeg hatt rett på Lånekassens tilleggsstipend, som det kommende året utgjør opptil 66.552 kroner, ville jeg kunnet fullføre dette semesteret.

En må ikke ta for gitt hvor viktig Lånekassen er for å oppmuntre til videre utdanning. Lånekassen har for eksempel endelig åpnet for studiestøtte det første året av en fireårige bachelorutdanning i USA, noe de lenge ikke har tilbudt. Det er et flott vedtak som gir flere mulighet til å studere i USA.

Likevel gjør dagens ordning med tilleggsstipend til utvalgte skoler i USA det umulig for mange. Kunnskapsdepartementet og SIU bør derfor gi klarere rammer for hvilke skoler som skal inkluderes, revidere den nåværende listen av institusjoner som gir rett på ekstra støtte, og åpne for søknader om tilleggsstipend til skoler av høy akademisk kvalitet som ennå ikke er fanget opp. Da får flere sjansen til å ta utdanning ved de beste skolene i et land med svært høye skolepenger.

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent

Les mer om dette temaet

  1. BI soper markedet

  2. Barn i Oslo får gratis skole i ferien. I Bergen må de betale.

  3. Søkerflukt fra oljefag

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg