Før traff jeg kjentfolk på byen, nå møtes vi på fotballcup

Alarmen fyller soverommet med en skrekkelig lyd, den heter «klart skip» og gir assosiasjoner til båter som nettopp er truffet av en torpedo.

Publisert Publisert

PÅ KAMP: Erik Hanøy beskriver gledene ved å være på fotballturnering tidlig en søndag morgen.

  • Erik Hanøy
icon
Denne artikkelen er over fire år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Lyden er grufull, men den gjør jobben. Klokken er syv, og det er på tide å stå opp. Jeg dytter litt i min kone, men får kun respons i form av en ubestemmelig grynting.

Nå er det jo ikke slik at klokken syv er så veldig tidlig, i hvert fall ikke på en hverdag, men i dag er det søndag! Du vet, den dagen som Vår Herre mente burde brukes til å hvile ut….

Vel, det er ikke store sjanser for å hvile når du har en seks år gammel fotballspiller som gleder seg til å dra på fotballturnering i Vestlandshallen. I bilen er han riktignok mest opptatt av at han skal få penger til å handle for i kiosken, men det er nok samtidig litt stas at både mamma og pappa er med for å se på.

Les også

«Løpet virket kjørt, jeg var i ferd med å bli tatt for smiting på bussen!»

Klokken halv ni samles lagets foreldre og spillere ved bane 4, ungene løper rundt som Duracell-kaniner, vi voksne er en tanke mer dempet, søvnige nikk og et og annet «god morgen» utveksles, mens vi lengter etter en kopp kaffe. Influensasesongen har rammet laget vårt hardt, så vi er bare akkurat nok spillere. Det positive er at det gjør trenerjobben min enklere, jeg slipper å holde styr på individuell spilletid.

«Hvem er det som har draktene»? Spørsmålet skaper umiddelbar stillhet, og plutselig er alle lys våkne! Det viser seg at draktene befinner seg hjemme hos en av dem som har meldt forfall. Aiai, dette er ikke bra, halve moroa for de små er jo å få spille i skikkelige drakter. En av mammaene melder seg frivillig til å kjøre tilbake til Fyllingsdalen for å hente dem, men første kamp må altså spilles med overtrekksdrakter.

Jeg har et ganske sterkt konkurranseinstinkt, men vi trenere har fått opplæring i å undertrykke dette, hele poenget er jo at barna skal ha det gøy. For meg oppleves det likevel en smule bittert å tape 4-3, særlig siden vi ledet med to mål. Jeg forbereder en liten tale til spillerne, der jeg skal skryte over innsatsen deres, men de er alle forduftet. De er i kiosken, ivrige etter å bruke lommepengene sine… Velvel, det er godt å se at barna takler tapet bedre enn treneren.

Les også

Erik Hanøy drev avlytting av et jentevorspiel

En fotballturnering er kaos satt i system, overalt virrer det rundt barn og voksne, den setningen man hører oftest er: «på hvilken bane skal vi spille?» tett fulgt av «når er vår neste kamp?». Jeg så en gang et naturprogram som handlet om pingviner i Antarktis. David Attenborough kunne entusiastisk fortelle at pingvinene kan skille sitt eget avkoms stemme blant hundre tusen pingviner. Tja, det er jo veldig imponerende, men vi ligger ikke så langt bak vi mennesker heller, for i dette totale mylderet av armer og bein så klarer vi utrolig nok å ha kontroll på våre egne.

Jeg treffer på en venninne som jeg pleide å gå på Brann-kamper med tilbake på 80-tallet. Hun står og ser på sønnen sin som er keeper. Engasjerte foreldre er underholdning som slår det meste, og min venninne er sånn sett i verdensklasse. «Oliver, ta ballen!!! Ææææææhhhh, spark den vekk!!!!!» Hun kniper meg knallhardt i armen idet sønnen redder et skudd. Så er det tid for keeperbytte, og sønnen setter seg på sidelinjen. Umiddelbart endrer hun personlighet, og får en ro over seg som selv en anestesisykepleier ville misunnet henne.

Tidligere traff jeg venner og kjente lørdag kveld på byn, nå er altså møteplassen byttet ut med fotballturneringer søndag morgen. Det er mange kjente fjes å se, og det er svært hyggelig å slå av en prat. Skjønt, prat og prat..

  • «Nei halloen Hanøy, ja, det er full fart?»
  • «Ja, du må ikke snakke, her går det i ett»
  • «Ja, sånn er det. Går det bra ellers?»
  • «Jada, helt topp».

Og det var det. Disse samtalene blir som regel veldig korte, alle har en kamp de skal rekke, eller et barn som må veldig masse på do. Når sant skal sies så var det vel ikke så mye høyere nivå på de nattlige samtalene vi hadde på kebabsjappene for 10 år siden heller, så det er kanskje ikke så mye som har endret seg?

Les også

Hvem er egentlig disse gamle som ikke klarer å slå på en PC?

Toalettbesøk ja , i det vår siste kamp skal starte ser jeg ut over mannskapet jeg har tilgjengelig, kun to spillere! De tre siste er på do, behovet hadde meldt seg idet vi skulle gå ut på banen. Under slike turneringer er det ingen nåde, kampene starter presis, ferdig med det. Utrolig nok stormer de to tapre soldatene rett i angrep, og kliner ballen i mål. Jøss, vi leder!! Etterhvert blir vi fulltallige, og øker ledelsen til 2-0. Treneren er storfornøyd, men så rakner det. En av spillerne legger seg ned på gresset, han er sliten. To andre finner plutselig ut at det er morsommere med en liten brytekamp, og de to siste står og vinker til foreldrene. Høylytte oppfordringer fra undertegnede hjelper lite, vi taper kampen, og med ett forstår jeg hvordan Lars Arne Nilsen føler seg når Brann-spillerne ikke gjør som han sier.

Det fire timer lange besøket i Vestlandshallen nærmer seg slutten, mamma og pappa er klar for å komme seg hjem og sove på sofaen. Det er bare et ørlite hinder som gjenstår, minstemann har hørt rykter om to Brannspillere som skriver autografer borte ved premieutdelingen. Køen er endeløs, men hva kan man gjøre? 30 lange minutter senere kommer han tilbake med autografen til Kasper Skaanes. Guttungen er lykkelig, og idet vi kjører hjemover forteller han at han skal bli Brannspiller når han blir voksen.

Jeg lurer på om han har kost seg i dag, og får et rungende JAAAAAAA til svar.

Når jeg tenker meg om, så er det egentlig ikke så mye som er bedre å ta seg til en søndag morgen. Lenge leve fotballturneringene!

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent

Les mer om dette temaet

  1. Husker du da blyanten var en viktig del av musikken?

  2. Blir du med på nachspiel? 

  3. Blir støvsuging mer effektivt når det er fotball på TV?

  4. Jeg fikk panikk da jeg tok skjønnhetsoperasjon

BT anbefaler

Har gjenskapt hvordan Bergen så ut i 1320

Nå kan du på film og bilder se hvordan Bergen trolig så ut i middelalderen.

LES SAKEN