Ingrid Grimsmo Jørgensen

Mobbing er en av de alvorligste utfordringer vi har i skolen i dag. I vår la derfor Djupedalsutvalget fram sin utredning om hvordan skolen kan bli bedre på å forebygge mobbing blant barn, NOU 2015:2.Mobbeforskerne Dan Olweus og Stein Gorseth kritisere utvalgets bruk av ordet krenkelse i kronikken «Det umulige krenkelsesbegrepet» i Bergens Tidende den 9. juli i år.De peker på at ordet krenkelse har en uklar betydning og at vi heller må bruke et begrep som gjør barn i bedre stand til å identifisere mobbing.

Les også:

Forslaget om krenkelse som samlebegrep vil trolig ikke bidra til at barn blir i stand til å identifisere mobbing, skriver Olweus og Gorseth. De stiller spørsmål om hva det betyr at verdigheten eller integriteten til en elev er blitt krenket. I forslaget til lovtekst står det at dette er helt subjektivt, det er «den subjektive opplevinga til eleven som er avgjørende for om ord eller handlingar er krenkjande».

Mobbeforskerne stiller et godt spørsmål, men gjør ordet mobbing barn flinkere til å identifisere når en selv eller andre blir mobbet? En kan si at begrepet mobbing er vel så uklart, i og med at alt for mange barn mobber eller blir mobbet i Norge. Det viktigste debatten er hvordan vi skal lære barn å skille mellom mindre alvorlige krenkelser som erting og alvorlige krenkelser som mobbing.

Les også:

Begrepet krenkelse er knyttet til forestillingen om at hvert enkelt individ har en urørlighetssone. Dette personlige rommet kan på ulike måter ufrivillig bli invadert og krenket. I det siste har mange voksne følt seg krenket i dagspressen. Livet er fullt av store og små krenkelser som mennesker klarer å håndtere, og i tillegg byr livet på krenkelser mennesker ikke klarer å forholde seg til.

I verste fall kan mobbing føre til at barn ikke ønsker å leve lenger.

Men alvorlige krenkelse som mobbing gjør barn sårbarhet og ensomme. Og i verste fall kan mobbing føre til at barn ikke ønsker å leve lenger, slik som Odin. Han tok dessverre livet sitt etter langvarig mobbing. Krenkelse favner om alle opplevelser av ydmykelse og ubehag. Derfor kan en vel si at ordet krenkelse er dekkende for det er barn opplever i en mobbesituasjon.

Utfordrende samspill er en naturlig del av leken i norske skolegårder. Og forskning viser at mobbing ofte starter i form av erting. Erting kan være en sunn del av et mellommenneskelig samspill, mens mobbing eller alvorlig krenkelser er svært ubehagelig for de som opplever dette over tid. På mitt siste foredrag sa en oppgitt lærer; «Skal vi innføre forbud mot erting også nå da, barn må da kunne lære seg forskjellen mellom erting og mobbing». Vennligsinnet erting er noe lærere ofte ser at barn bruker når de leker med hverandre.

Barna kan erte hverandre hvis en gutt leker med en jente. «Ha ha ha, Jonas har jentelus» kan klassekamerater rope. Jonas kan oppfatte kommentarene som vennskapelige, men de kan også oppleves som krenkende. Det er kun Jonas som kan si hvordan han opplevde situasjonen.

Les også:

Erting er ikke så ondskapsfullt og vedvarende som mobbing , men det kan allikevel være vondt og krenkende for den som opplever det. Barn sier ofte «jeg bare tulla» etter at de har gjort eller sagt noe dumt ovenfor et annet barn.

Som regel vil barn som erter unnskylde seg med at det var bare for gøy. Men ofte kan en med et enkelt blikk på den som blir ertet, se at han eller hun ikke synes det er morsomt i det hele tatt. Barnet føler seg krenket. Så det er en hårfin grense mellom god og dårlig erting, og mange barn synes det er vanskelig å forstå forskjellen. Det er derfor viktig at barn klarer å gjenkjenner situasjoner hvor de krenker eller mobber andre. Dette har mobbeforskerne rett i. På den andre siden kan erting i noen tilfeller også være positivt.

De amerikanske psykologene Mills og Carvile (2009) peker på ertingens positive rolle i relasjonen mellom venner, i familier, mellom arbeidskolleger og kjærester. Erting kan brukes til å bygge og styrke forholdet til venner, takle vanskelige temaer eller bare ha det gøy med andre. Deres forskning viser at erting kan lære barn hvordan de kan vise følelser og takle konflikter.

Erting kan slik sett fungere positivt hvis begge parter frivillig er med på leken, og styrkeforholdet mellom barna er balansert. Som eksempelet ovenfor viser kan barn erte hverandre som en del av kommunikasjonen i en lek. Men det kan være utfordrende for barn å forstå forskjellen mellom erting som en del av lek og vennskap, og erting som sårer og krenker. Dette må de få muligheten til å lære.

Les også:

Selv om vi noen ganger tenker på erting som den litt mindre onde tvillingen av mobbing,finnes det både gode og dårlige typer erting. Som nevnt ovenfor kan man med et enkelt blikk se om noen synes ertingen var morsom. God erting er lekende samspill som er ment å uttrykke hengivenhet eller tilhørighet. Godmodig dytting mellom gode venner på skøytebanen kan falle inn under denne kategorien.

Dårlig erting kjennetegnes aven fiendtlig oppførsel som er ment å krenke, såre, ydmyke, eller trakassere noen. De som blir ertet på denne måten opplever ikke erting som positiv, og ertingen kan utvikle seg til mobbing, alvorlige krenkelser diskriminering og trakassering. Men forskjellen på god og dårlig erting kan være tvetydig, og det er som nevnt vanskelig for barn å alltid vite forskjellen. Dette understreker også mobbetallene. Barn må derfor få anledning til å øve på sosialt samspill i skolehverdagen slik at de klarer å kjenne igjen mobbing og gjøre noe med det.

Læring av sosiale ferdigheter må bli like viktig som å bruke digitale verktøy, lese, regne og skrive.

Skolen er en sosial arena der barn og unge tilbringer mye tid og det er mange gode begrunnelser for å legge en større vekt på sosial læring i skolen. Forebygging av mobbing, krenkelser, trakassering og diskriminering er noen av dem. Vi vet at en god «sosial verktøykasse» hos barn forebygger alvorlige krenkelser som mobbing.

Videre hjelper sosial kompetanse barn til å mestre elevrollen og til å skape et godt psykososialt læringsmiljø. Djupedalsutvalget sin intensjon er å øke barns relasjonelle og sosiale kompetanse, og de peker på at sosial læring bør få en større plass. Kunnskapsløftet legger også vektpå at skolen skal bidra til å utvikle elevenes relasjonelle og sosiale kompetanse, men i praksis blir dette arbeidet nedprioritert til fordel for å utvikle elevenes faglige kompetanse. Dette kan få konsekvenser i form av økt mobbing.

For å forebygge mobbing og krenkelser må læring av sosiale ferdigheter bli like viktig som å bruke digitale verktøy, lese, regne og skrive. Med et større fokus på sosial læring blir barn i bedre stand til å håndtere utfordrende samspill uten å krenke. Hvorvidt vi kaller det krenkelse eller mobbing er i grunn uvesentlig.