Verden må våkne

«Det eneste vi har, er livet vårt. Vi har ikke noe mer enn det. Alt er borte»

Publisert Publisert

SYRIA: Gang på gang svikter vi når det virkelig gjelder, skriver Tord Hustveit. Foto: SCANPIX

Debattinnlegg

  • Tord Hustveit
    Leder Unge Venstre
  1. Leserne mener

6. november ble minst fire barn drept da en barnehage ble bombet i en opprørskontrollert del av den syriske hovedstaden Damaskus. De siste månedene har det syriske regimet, sammen med Russland, trappet opp luftangrepene rettet mot de opprørskontrollerte områdene. Noen bydeler har blitt helt ubeboelige, og mange barn sulter i hjel eller dør på grunn av mangel på nødvendig helsesyriahjelp. Aleppo, som tidligere var Syrias største by, ligger i ruiner.

Situasjonen er prekær nok som den er: De ulovlige teltleirene de bor i, er allerede overfylte, og de får ikke støtte av verken myndigheter eller internasjonale hjelpeorganisasjoner. Selv om grensen mellom de to landene offisielt er stengt for alle andre enn forretningsfolk og turister, er det flere minebelagte ruter som blir brukt for å krysse grensen ulovlig. Libanons totale befolkning nærmer seg nå seks millioner. Hele landet er på størrelse med Rogaland fylke, men har tatt imot nesten to millioner palestinske og syriske flyktninger.

Les også

Tyrkia anklager IS for drap på 30 sivile i Syria

Siden Libanon ikke har ratifisert FNs flyktningkonvensjon, blir syrerne ifølge landets lovgivning ikke regnet som flyktninger. I mai 2015 sluttet også UNHCR å registrere nye flyktninger, etter beskjed fra myndighetene. Over halvparten av de syriske flyktningene lever på mindre enn det som anses som nødvendig for å overleve. Det er verken nok plass, nok jobber eller utdanningsmuligheter til dem som bor i leirene. Som en familiefar fortalte da en delegasjon fra Unge Venstre besøkte flyktningleirer i Bekaadalen: Det eneste vi har er livet vårt. Vi har ikke noe mer enn det. Alt er borte.

Syria-krisen setter det internasjonale samfunnet på prøve. Dessverre står vi i fare for å stryke. Vi er ikke i stand til å gi flyktningene i nærområdene hjelpen de trenger for at deres barn skal få en utdannelse og en fremtid. Vi har heller ikke vært i stand til å omplassere dem som ikke kan hjelpes i nærområdene. Etter større humanitære katastrofer gjentar vi ordene «aldri igjen», men gang på gang svikter vi når det virkelig gjelder.

Dersom resten av verden ikke øker antallet kvoteflyktninger og hjelper til med å avlaste Syria og dets nærområder, risikerer Syria å miste en hel generasjon. Ingen er tjent med et land i ruiner, uten mennesker med utdannelsen som trengs for å gjenoppbygge det. Ingen er tjent med nok et folk uten en fungerende stat, på evig flukt.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg