Flytting av fisk er et særdeles dårlig påfunn

Parasitten kan neppe ha kommet til Lærdalselva uten hjelp fra mennesker.

KATASTROFE: Norsk villaks er svært lite motstandsdyktig overfor parasitten Gyrodactylus salaris – kalt gyro. Enhver spredning vil utvikle seg til en katastrofe, skriver innsender. Jan Christian Jerving

Geir Jakobsen
Veterinær og seniorrådgiver i Mattilsynet

I gleden over at marerittet med lakseparasitten Gyrodactylus salaris er over for de fleste elvene i Norge, må vi huske på at det absolutt ikke er noen garanti for at de vil forbli usmittet.

Gyrodactylus salaris, ofte bare kalt «gyro», er en fryktet parasitt som påfører laksen sykdom, lidelse og død. Lærdalselva og ni elver i Vefsna-regionen i Nordland ble i fjor friskmeldt etter å ha hatt sykdommen i henholdsvis 21 og 44 år. Norge har nå bedre gyrostatus enn på mange tiår.

For hver ny friskmelding er det jubel og glede hos ordførere, grunneiere og fiskeentusiaster, som har måttet se at elver har ligget brakk for hele generasjoner av sportsfiskere.

I slutten av mai ble Lærdalselva for første gang åpnet for ordinært fiske siden elven ble smittet av den dødbringende parasitten.

Bekjempelse av G. salaris med offentlige midler har vært en lang og dyr prosess, men som likevel har båret frukter. Av de opprinnelig 50 infiserte elvene er det nå bare 7 igjen som er smittet, men fortsatt ikke behandlet. Arbeidet i disse siste elvene har startet, og i beste fall vil Norge være gyrofritt innen 2029.

Les også

Lærdalselva er friskmeldt for gyrosmitte

Gyro kom til landet gjennom import av laks fra Sverige på 1970-tallet. Vi fikk den gangen en lærepenge, som siden har kostet nasjonen milliarder av kroner i bekjempelse og tapte inntekter. Vi burde ha lært den gangen at flytting av fisk, spesielt laksefisk, mellom og innen vassdrag er et særdeles dårlig påfunn.

Det er sikkert artig å gjøre det mulig å fiske i opprinnelig fisketomme fjellvann, ha et lite oppdrett til privat bruk i en dam på egen eiendom, eller sette ut byttefisk for å øke størrelsen på andre fiskearter.

Likevel: Flytting og utsett av fisk er ulovlig uten spesiell tillatelse, kan ødelegge fiskeøkologien og medfører fare for spredning av fremmede arter og parasitter til områder der de ikke hører naturlig hjemme. Norsk villaks er svært lite motstandsdyktig overfor gyro, og enhver spredning vil utvikle seg til en katastrofe.

G. salaris ble påvist i Lærdalselva i 1996. De genetiske kjennetegnene på den typen gyro som ødela fisket i Lærdalselva, samsvarte med dem som tidligere var påvist på Østlandet, bl.a. i Tyrifjorden, Drammenselva og flere oppdrettsanlegg i Valdres. Ingen elver i nærheten av Lærdalselva vest for vannskillet har vært infisert. Parasitten kan derfor neppe ha kommet dit uten hjelp fra mennesker.

Det er vanskelig å si noe helt sikkert om måten Lærdalselva ble smittet. Den kan ha kommet dit gjennom dårlig rengjort fiskeutstyr, eller det som er enda farligere – flytting av smittet fisk med påfølgende utsett. Uansett er det et uomtvistelig faktum at en eneste parasitt, knapt synlig for det blotte øye, kan være nok til å smitte en hel elv og føre til massiv fiskedød. En enkelt persons tankeløse handling i naturen kan forårsake enorme lidelser for en hel fiskepopulasjon i et stort vassdrag og påføre lokalsamfunn og nasjonen store samfunnskostnader.

Les også

Merkevaren Lærdal

Situasjonen kan sammenliknes med årets så langt usedvanlig tørre sommer og tilhørende brannfare. Også her kan en enkelt persons uvettige bruk av engangsgrill påføre samfunn, natur og mennesker store tap. Dette har de aller fleste skjønt og er flinke til å ta et kollektivt ansvar.

Det er komplisert å bekjempe G. salaris i elver. I Lærdalselva var det bl.a. flere grunnvanns-oppkommer i elvebunnen som skapte problemer. Elven måtte behandles tre ganger, siste gang med en nyutviklet metode før parasitten omsider ble utryddet.

For Lærdalssamfunnet kostet sykdommen anslagsvis 20 millioner kroner i tapte inntekter årlig i 21 år. Selve bekjempelsen var svært krevende, med flere års planlegging, nitid og nøyaktig bruk av kjemikalier i elven, og til slutt 5 års overvåking med mye prøvetaking før friskmelding omsider kunne skje.

I tillegg kom et omfattende arbeid i en av landets genbanker for å bevare laksestammen mens den var infisert og mens behandlingene sto på. Alt i alt kostet redningsaksjonen flere hundre millioner kroner.

Mattilsynet, Miljødirektoratet, Fylkesmannen og Veterinærinstituttet jobber for friske vassdrag. Sammen gjør vi en stor innsats både for videre bekjempelse og forebygging av nye infeksjoner.

Det siste blir stadig viktigere etter hvert som nye elver blir friskmeldt. Vi overvåker og tar prøver av tusenvis av fisk i elvene. Vi samarbeider med våre naboland for å hindre smitte derfra, og vi har i det siste intensivert arbeidet med å informere alle som ferdes i naturen om G. salaris.

Vi oppdaterer nettsider, sprer informasjon på sosiale medier, henger opp plakater og deler ut brosjyrer beregnet på sportsfiskere, padlere og folk som ferdes i naturen generelt. Gå inn på mattilsynet.no og søk på «gyrodactylus», så ser du hva du kan gjøre for å hindre spredning.

Konsekvensene av gyro-spredning er til dels undervurdert. Flytting av fisk er ulovlig etter Mattilsynets regelverk og regnes som alvorlig miljøkriminalitet. Grunneiere og ivrige sportsfiskere er smertelig klar over konsekvensene, og forholder seg til risikoen på en samvittighetsfull måte. Men det ser ut til å være et problem at andre, som gjerne bare fisker en gang imellom, har et mer ubevisst forhold til faren.

Noen forteller at de har tatt med seg fisk i en pose med vann og trasket i vei til et fisketomt fjellvann. «Det kan da ikke gjøre noe å få liv i fjellvannet – til glede for oss som liker å fiske nå og da?». Slike utsagn avslører manglende kunnskap, respekt og en lettvint holdning til det som i verste fall kan skje.

Den mest alvorlige formen for ulovlig flytting er å ta med seg levende fisk fra utlandet. For eksempel fra Sverige, der det er en helt annen og dårligere kartlagt smittestatus enn den vi har her hjemme. Det er populært å sette ut regnbueørret i fiskedammer på egen eiendom eller for å ha sitt eget private oppdrett. Problemet er at denne arten kan være en farlig smittebærer av G. salaris, og historien har vist at slike handlinger har ført til katastrofe for flere vassdrag. Derfor er det riktig å varsle oss myndigheter ved mistanke om flytting av fisk mellom og innen vassdrag.

Det viktigste er uansett å ta enkle forholdsregler. Slik kan vi forebygge sykdommen og sørge for fortsatt laksefiske i Lærdalselva og alle de andre lakseelvene våre.

  • Få politisk redaktør Frøy Gudbrandsens nyhetsbrev hver onsdag ettermiddag. Meld deg på her.

Har du meninger? Send oss en e-post. Følg BTmeninger på Facebook!

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg