Egenandelen vil koste samfunnet dyrt

Statsministeren lever ikke opp til egne ord om ungdoms psykiske helse.

Publisert:

FINE ORD: I sin nyttårstale i 2017 snakket statsminister Erna Solberg (H) om at samfunnet har en plikt til å gripe inn når barn blir sviktet. Man skulle tro det også innebar lett tilgjengelige behandlingstilbud, skriver Elisa Finne Haugsgjerd. Foto: Braastad, Audun / NTB scanpix (Arkiv)

Debattinnlegg

Elisa Finne Haugsgjerd
Sosionom, Bergen og Gøteborg  

Alle over 18 år må nå betale egenandel for psykiatriske tjenester, etter en regelendring fra 1. januar 2018.

Alle som var under 30 år, og som søkte hjelp i psykiatrisk ungdomsteam eller ved barne- og ungdomspsykiatriske klinikker, var tidligere fritatt fra egenandelen.

Med denne regelendringen svekker Høyre-, Frp- og Venstre-regjeringen dagens helsetjenester for unge, og gjør velferdsstaten en bjørnetjeneste.

Statsminister Erna Solberg (H) snakket i sin nyttårstale i 2014 om hvor vanskelig det kan være å innse at en har behov for behandling når en sliter med psykiske plager. Det er da viktig at de som trenger det hjelpes til et behandlingstilbud.

Hun hevdet videre at daværende behandlingstilbud ikke var godt nok, og at det måtte bli enklere å få hjelp. Dette for å unngå at små problemer vokser seg store.

I fjor stod hun igjen på talerstolen, under et nordisk toppmøte om psykisk helse. Hun snakket da om viktigheten av å gi unge rask og god hjelp. Det blir derfor noe uforståelig når helseministeren, Bent Høie (H), kort etter går inn for en regelendring som gjør alt annet enn å senke terskelen for unge inn til behandlingstilbudene.

Les også

BTs leder: Lengre linjer, takk

Det er mange som kan tape på at det innføres egenandeler for dem mellom 18 og 30 år. I et innlegg i Tønsbergs Blad, skriver Vidar Byholt og Lise Holm om flere slike tilfeller: 20-åringen som lever med foreldre som ruser seg, og har dårlig økonomi, eller det tidligere barnevernsbarnet som har traumer fra oppveksten sin. «Prioriterer man da å bruke penger på å gå i behandling?», spør de.

I Solbergs nyttårstale i 2017 tok hun opp samfunnets plikt til å gripe inn når barn blir alvorlig sviktet. Statsministeren vil gi disse barna en bedre start på livet. Basert på tidligere uttalelser skulle man tro det også innebar lett tilgjengelige behandlingstilbud.

HØIE: Ved å fjerne fritaket fra egenandelen for denne gruppen, gjør regjeringen en samfunnsøkonomisk bjørnetjeneste for velferdsstaten Norge, skriver innsenderen. Foto: Bøe, Torstein / NTB scanpix (arkiv)

For å se det hele i et samfunnsøkonomisk perspektiv, hentet statsministeren selv frem noen viktige fakta i sin tale under det nordiske toppmøtet. Hun viste til at mellom 15 og 20 prosent av alle personer mellom 3 og 18 år har nedsatt funksjon grunnet psykiske plager. Mange OECD-land har hatt en økning i unge som er uføretrygdede på grunn av psykiske plager.

Det kommer vel neppe som noen overraskelse for statsministeren at dårlig psykisk helse ikke forsvinner over natten. 18-åringer med psykiske plager blir ofte til 19-åringer med psykiske plager, og i mange tilfeller gjerne 25-åringer med psykiske plager.

Ved å fjerne fritaket fra egenandelen for denne gruppen, gjør regjeringen en samfunnsøkonomisk bjørnetjeneste for velferdsstaten Norge. Som statsministeren selv sa så fint: «For hver 20-åring arbeidslivet går glipp av, taper Norge minst ti millioner kroner.»

Det skulle ikke være nødvendig å utdype hvor mange titalls millioner Norge er i ferd med å tape.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg