Hvorfor er ikke kritisk tenkning like viktig som å lese, skrive og regne?

Det er lite sannsynlig at foresatte vil saksøke skolen for at de ikke har trent elevene i kritisk tenkning.

TRENGER TRENING: Tanker vi har i hodet er ikke det samme som å tenke bevisst og kritisk. Det oppstår bare ved trening og ved å bli utfordret gjennom stadig vanskeligere oppgaver, skriver Helen Reistad. Scanpix (Illustrasjonsfoto)

Helen Reistad
Lektor i samfunnsfagdidaktikk, Samnanger kommune

Den tradisjonelle oppfatningen i skolen frem til 1970-tallet var at en skulle oppfostre lydige samfunnsborgere. I tillegg til lydighet vektla skolen disiplin og reproduksjon av kunnskap, uten å vie oppmerksomhet til elevenes refleksjonsnivå. Faktisk ble evnen til å tenke kritisk ansett som en trussel mot samfunnet.

Lydighet og reproduksjon av kunnskap vektlegges ikke like sterkt lenger, i hvert fall ikke i arbeidslivet. Nå er bedrifter interessert i arbeidskraft som kan tenke selvstendig og ta avgjørelser. Det moderne samfunn krever en høyt utviklet generell kompetanse. For at skolen skal kunne imøtekomme dette kompetansekravet, er opplæring i kritisk tenkning nødvendig.

Formålsparagrafen vedtatt av Stortinget i 2008 fastslår at «elevane og lærlingane skal lære å tenkje». Dette var ikke nevnt i den forrige formålsparagrafen. Hvordan kan elevene lære dette?

Les også

Hvorfor er det så vanskelig å skifte mening?

Vi bør være kritisk til nyheter, reklame, politikere, internett, forskning og generelle påstander vi møter i hverdagen. Et veletablert begrep de siste årene er «fake news». Informasjonen vi får fra både nyheter og internett kan være misvisende eller rett og slett feil. Det kan også være at den ikke er direkte feil, men at den viser en sak fra kun ett perspektiv når det finnes mange flere sider å se den fra.

Massemediene drukner oss i bilder og tabloider, vi må derfor ha evne til å se sammenhenger og tolke signaler. Det finnes også plattformer hvor likesinnede utveksler ekstreme meninger, noe som gjør det spesielt viktig at barn og unge trenes i kritiske ferdigheter.

Forfatter og høgskolelektor i KRLE-fag Beate Børresen finner det overraskende at «tenkning» ikke er en av de grunnleggende ferdighetene i læreplanen. Årsaken kan være at tenkning oppfattes som noe spontant. Dette stemmer med «tankene vi har i hodet», men det er ikke det samme som å tenke bevisst og kritisk. Det oppstår bare ved trening og ved å bli utfordret gjennom stadig vanskeligere oppgaver.

Læreplanen omtaler kritisk tenkning som viktig flere steder, det er mulig at den uutalt mener at tenkning er utgangspunktet for de grunnleggende ferdighetene. Vi må kunne tenke for å kunne lese, regne, utrykke oss skriftlig og muntlig og bruke digitale verktøy. Vi tar det som en selvfølge at skolen skal lære elevene dette, det tolereres ikke at elevene har dårlige ferdigheter på disse områdene.

Les også

Kritiserer forkunnskapene til norske studenter: – Store nivåforskjeller mellom utdanningene

Det er lite sannsynlig at foresatte vil saksøke skolen for at skolen ikke har trent elevene i rasjonell tenkning. Men er ikke kritisk tenkning like viktig som å kunne lese, skrive og regne? Selv om man lærer morsmålet nærmest automatisk de første leveårene, er morsmålsundervisning påkrevd i skolen. Dette kommer ikke av seg selv, det gjør heller ikke kritisk tenkning.

Øving i selvstendig kritisk tenkning er ikke bundet til ett fag, egne undervisningsopplegg eller noe eget pensum. Det kan tas i bruk i forbindelse med undervisning i flere fag, der filosofiske samtaler blir innslag som brukes til fordypning av sentrale spørsmål, ideer eller begreper.

En vanlig oppfatning er at filosofi er for vanskelig for barn. Det kan stemme dersom man vektlegger filosofiens historie, hvor man skal lære hvordan Platon og Aristoteles og andre filosofer har tenkt. Men filosofi handler ikke bare om filosofiens historie, det handler også om å kunne filosofere rundt store og små spørsmål. Det gjelder å finne hverdagslige problemstillinger på et nivå som barna kan begripe og engasjere seg i.

Har du meninger? Send oss en e-post. Følg BTmeninger på Facebook!

Det er viktig at vi er åpne for barns undring og spørsmål, slik kan vi ta dem med på søken etter å begripe den verden vi lever i. Det er naturlig for barn; helt fra de er født, har de stilt spørsmål og forsøkt å forstå omverdenen.

Det er ikke nødvendig å ha mye faktakunnskap for å kunne reflektere. Mindre barn kan ha en oppfatning av at deres opplevelser og erfaringer er lik andres, for eksempel at det er gøy å gå på tivoli. Gjennom en klassesamtale kan det vise seg at noen ikke liker å gå på tivoli på grunn av kvalme. Ved å dele erfaringer, lærer barn at disse kan oppleves ulikt. Ut fra det kan en avlede til mer generelle problemstillinger etter hvert som elevene blir eldre. Hovedpoenget er å få elevene til å tenke selv.

Sammen med religion, livsyn, etikk og kristendom er samfunnsfag et godt egnet fag til øving i kritisk tekning og refleksjon. Likevel har lærerløftet tidligere år konsentrert seg om å heve lærernes kompetanse i basis -og realfag. Samfunnsfag er det mange kaller et «snakkefag» og inneholder emner som lett kan problematiseres, det være seg samfunn, miljø, økonomi, kultur og politikk med mer.

Kjetil Børhaug og Jonas Christophersen har undersøkt flere lærebøker i samfunnskunnskap for ungdomsskolen for å se om elevene lærer kritisk tenkning. De fant at bøkene i stor grad presenterte det forfatterne selv kaller autoriserte samfunnsbilder - det vil si verdier, verdensbilder og identiteter som er hevet over kritikk, og som da blir selvsagt. Noen fremstillinger av samfunnet kan bli presentert som det eneste riktige.

Les også

Satirisk tulledokumentar om hvordan vi blir lurt av media og reklame

Sett fra et demokratiperspektiv, er det problematisk dersom emner i samfunnskunnskap ikke blir diskutert kritisk. Undervisningen bør stimulere elevene til å gi uttrykk for egne meninger og vurderinger, og da bør innholdet i undervisningen presentere flere perspektiv på en sak.

Børhaug og Christophersen foreslår primært fire sider ved problematiserende og kritisk undervisning i samfunnskunnskap:

1. Presenter ulike tolkninger av hvordan en kan forstå samfunnsforhold, for eksempel med utgangspunkt i Norge. Det kan utdypes ved å vise til ulike former for demokrati, og at det finnes ulike meninger om hvordan et demokrati skal fungere.

2. Få frem at det finnes ulike løsninger gjennom å sammenligne institusjoner og ordninger mellom land fra ulike deler av verden eller til ulike historiske tider.

3. Sett opp prinsipielle vurderingskriterier slik at elevene kan vurdere om de ulike samfunnsordningene er etisk akseptable eller ikke. Menneskerettigheter kan være ett kriterium for vurderingen.

4. Vis at ulike sider ved samfunnet kan endres gjennom politiske valg og styring, for eksempel hva ulike fagforeninger har oppnådd gjennom tidene. Slik kan elevene se at demokratiet ikke er gitt, men noe som er blitt kjempet for av folket.

Dersom verdier ikke diskuteres og vi blindt godtar det vi blir fortalt, hvordan kan da samfunnet utvikle seg videre? Det er med nye tanker og ideer at vi kan utvikle og skape noe nytt. Vi har vel et ønske om at våre unge skal delta i samfunnet og bringe det fremover?

Det er på tide at kritisk tenkning får en like grunnleggende plass som lese-, skrive- og regneundervisningen nå har i skolen. Nøkkelen til ekte forståelse er evnen til å tenke kritisk.

Få politisk redaktør Frøy Gudbrandsens nyhetsbrev hver onsdag ettermiddag. Meld deg på her.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg