– Pass den posjerte flyndrekjeften

Hvis du sitter og finpusser på «eg må få en klem, hvis det fortsatt er lov no då, høhøhø»-vitsen til julebordet, så kan du gi opp. Den ble oppbrukt før lunsj på Bergen Næringsråds årskonferanse.

Det er lite jeg har mer respekt for enn Bergens næringsliv. Det er klokt, langsiktig og modig.

Samtidig er det lite jeg synes er mer ubehagelig enn festene til Bergen Næringsråd. Det er mer enn kjipe opplevelser på fest for en dame. Det er et problem for hele byen.

Hvis du sitter og finpusser på «eg må få en klem, hvis det fortsatt er lov no då, høhøhø»-vitsen til julebordet, så kan du gi opp. Den er brukt opp.

Den ble oppbrukt før lunsj på Bergen Næringsråds årskonferanse. Bare jeg rakk å få den fire ganger i første pause. På en konferanse om bærekraft, teknologiutvikling og næringsliv. Ispedd dusteoppførsel av ypperste merke. Det er synd.

Bergen har et innovativt næringsliv som tar samfunns- og byansvar, og jeg som stortingsrepresentant herfra nyter alle anledninger der aktørene kommer med forslag til politiske forbedringer. Men den nytelsen er dessverre begrenset.

– For lange klemmer

På scenen under årets konferanse kunne en klok, ung og nyutdannet kvinne fra NHH fortelle Jonas Gahr Støre, i en samtale om fremtidens Norge, om et stort problem Bergen har: Hun var bekymret for at hun kanskje måtte dra til Oslo for å få en relevant jobb.

Den bekymringen dreier seg ikke nødvendigvis om det er jobber nok. Det overrasket meg ikke. Fordi jeg vet hvem som har makt til å ansette. Noen av dem er de som loker rundt i gangene og slenger om seg med for lange klemmer og kommentarer om kjolevalg. På dagtid.

Og så blir det middag.

Gallamiddag.

I avisen sto det at det i år var rekordmange kvinner der. Det overrasker meg. Ikke fordi jeg er overrasket over at de er invitert. Jeg er imponert over at de gidder å gå.

For selv om rammen er fin og de aller fleste er smarte, hyggelige og berikende samtalepartnere, blir opplevelsen ofte like søt som en gammel dansk.

«.. som er her for å glede oss»

Selv hadde jeg et givende bordsete og snakket om aktualiteter med noen av dem fra næringsliv, journalistikk og akademia jeg respekterer mest. Alle fra Bergen. Alle menn. Alle rundt seksti. Alle veldig hyggelige. Vi lo og pratet oss gjennom posjert flyndre og fuktige taler.

Vel over midnatt var middagen over. Vi takket for skiftet og jeg hentet jakken min. Utenfor traff jeg en kollega og en pingvin med medaljer og fremoverlent holdning. «Skal hun gå?», sa han og dultet i armen til min kollega. «Har du ikke kontroll på disse unge pene damene som er her for å glede oss»?

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å gå. Men da gjorde jeg det likevel.

Mens jeg ordnet meg til middagen hørte jeg statsministeren snakke om #Metoo på radioen. Hun sa at det riktignok var ille i presse og politikk men at det var viktig å snakke om alt grumset andre steder, som i barbransjen. Hun var ikke på konferansen eller middagen.

«Fordums holdninger»

Jeg har jobbet i akademia, innenfor kultur, i helsesektoren og politikk i Bergen. Aldri noe sted har jeg opplevd lignende enn det som for meg er en årlig oppvisning av fordums holdninger.

Mens jeg studerte jobbet jeg i bar. Forskjellen på da og nå er at i bar er det den bak disken som har makt. Og mine sjefer, Sten på Bergen Gjestehus og Raymond på Logen Bar, lærte meg at det er lov å si fra. Og de stilte opp når det trengtes.

Bak baren er det du som bestemmer. Og setter grensen. Og jeg kunne kaste ut de som gikk over den.

På Bergen Næringsråd sin årsmiddag kan jeg bare kaste meg selv ut, gå derfra og tenke at det er godt det er et år til neste gang. Der er det ingen som stiller opp heller. Fordi «det var ikke sånn ment». Nei vel, men det var sånn sagt. Det er ikke ment som flørt eller for være hyggelig. Det er bare noe som tilfeldigvis renner ut av en posjert flyndrekjeft i mangel på noe annet å si.

Det tegner et bilde av en holdning om hvem som egentlig har rett til å befinne seg i en maktsfære og hvem som er der for å spre glede. En holdning ikke alle har, men nok til at det ikke er hyggelig å være der. Nok til at unge nyutdannede kvinner sitter på scenen og har grunn til å være bekymret for at de ikke får jobb her.

Det private næringslivet i Bergen er et givende, innovativt og faglig utfordrende sted å jobbe. Et sted å ønske seg til, for kvinner og menn. Men noen av dem som er der fra før må ta seg sammen.

Jeg sier ikke at administrerende direktør i Bergen Næringsråd Marit Warncke bør sende et brev til alle medlemmene med forslag til tema det er lurt å snakke om med damer man møter på fest. Jeg sier bare at de det gjelder må skjerpe seg. Ikke for min del, men for Bergen og næringen selv sin del.

Det er så lite som skal til for at alle skal trives på festen.