Zombiene er her

VANDRER HVILELØST: Turistflokkene i Bergen sentrum har satt fantasien i sving hos innsenderen. Foto: Bård Bøe (arkiv)

  • Kristina Moe-Karlsen
    Student
Publisert:

Bergensere – zombieapokalypsen er over oss! Men bare rolig, det er ingen grunn til panikk! Zombiene er helt harmløse (stort sett).

Vi visste det vel egentlig. Når det ikke skjedde noe 21. desember 2012, måtte vi jo bare regne med dette. Før eller siden kommer alltid apokalypsen. Den kom riktignok ikke helt slik jeg hadde tenkt. Muligens har jeg sittet litt for mye inne og sett på katastrofefilmer i det siste, nå som det har høljet ned i noen uker, men jeg så liksom for meg noen litt mer dystert. Litt mer gørr og hjerner – og litt færre bøttehatter.

Nei, man skal ikke tro på alt man ser på film. Det kan visst være både strålende sol og grønt gress når zombiene kommer. Og hele denne greien med at de graver seg opp av jorden på en mørk kirkegård ved midnatt, er vel bare en håpløs, gammeldags skrøne uten rot i virkeligheten.

Les også

Frode Bjerkestrand: Bergen trenger litt beskyttelse

I disse moderne tider kommer zombiene seilende inn i Vågen, i gigantiske cruiseskip. Det mørkeste ved det hele, er røyken fra pipen (som forresten bidrar til verdens virkelige apokalypse, klimaendringene).

Opprevne, møkkete skjorter og bukser har visst forresten også gått av zombiemoten. Det er for lengst erstattet med shorts og T-skjorte med svetteringer under armene. Tursekk på ryggen og kamera på magen – og så bøttehatten da. Dessuten har de sluttet å halte, og jager bare etter deg for å be om veibeskrivelse eller fotografering. Riktignok er de fortsatt litt sløve i blikket, så jeg innimellom lurer på om de faktisk får med seg det de står og ser på gjennom kameraskjermen.

Jeg har gitt opp å prøve å rømme. Nå for tiden er zombiene overalt! Til og med når jeg tror jeg har klart å slippe unna et sted inne i skogen på fjellet, hopper de plutselig frem på stien og spør om veien til sentrum. Jeg peker nedover, og de takker og fortsetter videre. Så blir jeg stående igjen og tenke at de egentlig ikke er så ille, disse mytiske skapningene – faktisk er de ganske hyggelige, om enn litt bortkomne.

Jeg er vel kanskje litt bortkommen selv innimellom, spesielt når jeg vandrer hvileløst rundt på ferie et sted jeg aldri har vært før. Er det rart man blir sløv i blikket når man skal prøve å få med seg alt man ikke har sett før på en eneste dag?

Og én ting skal de ha, disse zombiene: De vet å benytte seg av byen, uavhengig av været. Så kanskje jeg skulle skru av Netflix og gå ut og leke litt zombie i min egen by, jeg også?