Truet trivsel i Vågsbunnen

Vi som bor i området har den største respekt for det arbeidet som gjøres for hjelpe mennesker i nød.
Samtidig er det nødvendig at også Bymisjonen innser at deres arbeid er utfordrende for naboene.

BELASTET OMRÅDE: Når smertegrensen er nådd, må vi sette foten ned. Løsningen er på ingen måte å legge ned hjelpetiltak, men å sikre bedre spredning, skriver innsenderne. Fred Ivar Utsi Klemetsen

Ruth Ørnholt, Sissel Hafstad, Endre Leivestad, Vibeke Bjørvik og Sondre Båtstrand, Lille Øvregaten Vel

Vågsbunnen er en perle av et nabolag midt i byen. Her har gateløpene vært de samme siden
middelalderen, og mye av bebyggelsen består av lave trehus fra 1700-tallet. Vi som bor her er opptatt av å
skape et godt og trygt nabolag, vi prøver å ta vare på hus og gater, og vi møtes til dugnader i den ferske
parsellhagen. Vi tar imot gjester fra hele verden og viser stolt frem Vågsbunnen. Det er imidlertid ikke alt
som fyller oss med stolthet, og da snakker vi om den åpne russcenen.

Etter at Nygårdsparken ble stengt uten at byrådet hadde iverksatt nødvendige tiltak, ble det fullstendig
kaos. Blod, sprøyter, avføring, boss, slåssing og skriking ble dagligdags i en periode. Så roet det seg.
Politiet klarte å bryte opp den åpne russcenen, og mennesker med rusproblemer ble jaget til den andre siden av Puddefjordsbroen. Der fikk et annet nabolag en enda større belastning. Undergangen ved Strax-huset er noe av det mest skammelige i Bergen i dag.

Tilbake i Vågsbunnen pustet vi lettet ut, samtidig som vi har dyp sympati med beboerne ved Strax-huset.
Ingen skal måtte ha det slik i nabolaget sitt, og den politiske løsningen har altfor lenge handlet om jaging
fremfor hjelp. Derfor er det absolutt positivt at det har kommet langt flere hjelpetiltak de siste årene.
Nedsiden er at det hoper seg opp med hjelpetiltak akkurat i brosteinsgatene i Vågsbunnen.

Aller verst er det i Hollendergaten. Her kan det gjerne samle seg 40–50 mer eller mindre rusede mennesker som sjangler, ligger, kjøper, selger, injiserer og slåss i det som var et trivelig nabolag. Butikkinnehavere blir
ranet og truet, mens politiet har hendene fulle med andre oppgaver.

Les også

Lager ny gratisfestival under Puddefjordsbroen

Vågsbunnen har alltid hatt hjerte for svakerestilte mennesker. Indremisjonshjemmet har ligget her i over
hundre år, og benkene utenfor Korskirken var en samlingsplass for alkoholikere. Det gikk helt fint. Så
begynte Kirkens Bymisjon å kjøpe seg opp i nabolaget, og de har åpnet en hel rekke tilbud tett i tett i det
gamle nabolaget. Hver for seg er tilbudene nødvendige og viktige, og Bymisjonen gjør en prisverdig
innsats. Problemet er opphopingen av tiltak i et lite område. I møte med velforeningen har Bymisjonen
tidligere lovet å spre tilbudene bedre, men vi ser dessverre ikke at dette har skjedd.

Trange smau er attraktive å bo i, men de er også attraktive skjulesteder. Brostein graves opp og
blomsterkasser blir knust i jakten på mulig gjenglemte stoffer. Barnefamilier flytter, mens byrådet
snakker om å legge til rette for å bo med barn i sentrum.

Les også

Noen vasket fasader i Hollendergaten, malte vegger eller stekte grillmat i Vågsbunnen: – Det skulle bare mangle at vi ikke rydder

Det blir ropt på mer politi, og det kan trenges. Imidlertid er faren stor for at problemene bare forflytter seg
noen meter lenger inn i trehusbebyggelsen så lenge så mange mennesker med store utfordringer blir sluset
inn i Vågsbunnen i regi av Bymisjonen, som så forsøker å kjøpe husene til fortvilte beboere. Lykkes de
med flere oppkjøp, vil forholdene for oss som er igjen bli enda verre.

Vi som bor i området har den største respekt for det arbeidet Bymisjonen gjør for hjelpe mennesker i nød.
Samtidig er det nødvendig at også Bymisjonen innser at deres arbeid er utfordrende for naboene.
Løsningen er på ingen måte å legge ned hjelpetiltak, men å sikre bedre spredning. Vår oppfordring til
Bymisjonen er at noen av tilbudene blir flyttet fra Vågsbunnen så skal vi gjøre vårt for å støtte opp under
hjelpearbeidet. Vi skal ta vår del av det kollektive ansvaret for våre svakeste, men når smertegrensen er
nådd, må vi sette foten ned. Vågsbunnen skal fortsatt være en perle i middelalderbyen!

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg