Derfor trenger Norge en ny narkotikapolitikk

Det er ikke naivt å være for en liberal narkotikapolitikk. Det er naivt å tro at dagens narkotikapolitikk fungerer.

NARKOMILJØ: En ruset mann hentes i ambulanse på Korskirkeallmenningen i Bergen. Hvert år dør nærmere 300 nordmenn av overdoser, selv om vi har et av verdens beste støtteapparat for rusmisbrukere. Foto: Odd E. Nerbø (arkiv)

  • Tobias Strandskog
    Unge Høyres bystyrekandidat i Bergen
Publisert:

For alle praktiske formål er narkotika legalisert. En 14 åring med en mobiltelefon trenger ikke forlate rommet sitt engang for å ha tilgang til de fleste av stoffene. Narkotika kan kjøpes på åpen gate eller på nettet døgnet rundt. Det selges på skoler og i alle lokalsamfunn.

Å tenke nytt i narkotika er ikke et sjansespill, men å ta en fot i bakken og se at politikken vi fører har grusomme konsekvenser.

Les også

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Naive liberalere i ruspolitikken

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og andre på forbudssiden i debatten må snart begynne å si hva de ønsker å gjøre med narkotikapolitikken, hvordan de vil møte utfordringene.

Vårt forbud har store og alvorlige konsekvenser for verden rundt oss, og nå selges narkotika i et illegalt og uregulert marked.

Det er de verst tenkelig kriminelle, de som selger våpen og driver med menneskehandel, som tjener seg søkkrike på narkotikaforbudet. De største terrororganisasjoner finansierer også virksomheten sin med salg og kjøp av narkotika. I Sør-Amerika herjer kartellene som de vil.

Der tjener kartellene seg så rike at politikere, politi og forsvar blir maktesløse mot kartellenes militære og økonomiske ressurser.

Her i Norge kan ikke rektorene garantere for elevenes sikkerhet på enkelte skoler. Barn ned i 14-årsalderen selger narkotika med frykt for livet. Gjengmiljøet styrer det kriminelle markedet med jernhånd, og for hver person som arresteres, dukker tre nye opp.

Det er en runddans vi har hatt i flere tiår, og lite har endret seg. Det er galskap at ingenting blir forandret.

La oss si at vi tar bort det internasjonale perspektivet og legger hensynet til brukeren til grunn. Vi ser ingen grunner til å beholde dagens politikk. I 2016 ble det registrert 282 narkotikautløste dødsfall i Norge, som topper overdosestatistikken.

Dette skjer til tross for at vi har et av verdens beste og største støtteapparat for rusmisbrukere. Det skal ikke stå på de økonomiske bevilgningene. Mer penger vil med andre ord ikke løse problemet.

Les også

Få kommer i arbeid. Mange ruser seg. Lar-pasientene er fortsatt på utsiden av samfunnet.

15 ganger så mange dør av overdose i Norge som i Portugal, der vi også ser at narkotikabruken går ned. De har skjønt at det ikke handler om mer penger, men god politikk og konkrete forslag.

Et annet godt eksempel er Frankrike, et av landene med strengest cannabisreguleringer, som ligger helt i brukstoppen. Nederland ligger midt på treet i Europa. Det ser ikke ut til at liberalisering fører til økt konsum.

Ropstad trekker frem Colorado som et eksempel og sier at 20 prosent av barn og unge i alderen 12–17 år oppgir at de har brukt stoffet siste år. Problemet her, er at dette er det laveste som har blitt registrert på over ti år.

Etter liberaliseringen har tallene gått ned. Færre unge bruker narkotika.

Tall tatt ut av sammenheng kan fort utnyttes til egen politisk fordel. Man må se helheten i tallene. Ikke bare dem man selv liker. Det kan også nevnes at mordraten går ned i Colorado, rekrutteringen av unge brukere går ned, og politiet får prioritere reell kriminalitet.

Kriminalitet, omsorgssvikt, økende fattigdom, frykt og terror er resultatet av et forbud bare kriminelle tjener på. Vi som ønsker en ny politikk, er ikke naive, men vi tør å peke på et stadig økende problem hvor etablerte politikere lukker øynene.

Det er mer naivt å mene at vi skal fortsette med den samme politikken vi har hatt i flere tiår.