Barnesakene krever mer innsikt

Tiden er overmoden for å la alle barnesaker bli avgjort av dommere som har tilstrekkelig barnefaglig kompetanse.

SKUFFENDE: Etter min vurdering er det både skuffende og ukyndig når Dommerforeningen sidestiller barnesakene med alle andre sakstyper, skriver Geir Kjell Andersland. Scanpix (illustrasjonsfoto)

Debattinnlegg

Geir Kjell Andersland
Fylkesnemndsleder og medlem av Særdomstolsutvalget

Fylkesnemnden for barnevern og sosiale saker kan fatte vedtak om at et barn, mot foreldrenes vilje, skal plasseres i fosterhjem. Tilsvarende kan fylkesnemndene plassere ungdom, mot sin vilje, på barnevernsinstitusjoner med sikte på å behandle påviste alvorlige atferdsvansker. Tingretten kan avsi dommer om hvor et barn skal bo, og hvor mye samvær det skal være med den forelder barnet ikke bor hos.

Ovennevnte saker, som jeg kaller barnesaker, er de mest inngripende og skjebnesvangre saker som havner i rettssystemet.

Les også

Et bedre barnevern

Avgjørelsene i barnesakene bestemmer barns livssituasjon både i nåtid og for overskuelig fremtid. Derfor er det skuffende at Dommerforeningen sidestiller barnesakene med alle andre sakstyper.

Særdomsutvalgets utredning (NOU 2017:17), som forelå for drøyt ett år siden, omhandler blant annet spørsmålet om å opprette egne særdomstoler for barnesakene. Utvalget mener at barnesakene må behandles av samme type avgjørelsesorgan.

Det innebærer et farvel til dagens tosporede system, hvor tvangssaker etter barnevernloven behandles i fylkesnemndene, mens foreldretvister etter samlivsbrudd starter i tingrettene.

Utvalget foreslår at barnesakene bare kan avgjøres av et utvalg tingretter som har nok dommere til å utvikle et sterkt og robust fagmiljø på dette rettslige feltet. Fylkesnemndene foreslås nedlagt, og fylkesnemndslederne overføres som dommere til de aktuelle tingrettene.

Særdomstolsutvalget fastslår videre at dommere som skal kunne avgjøre tvister i barnesaker, i tillegg til sin juridiske kompetanse må ha tilstrekkelig barnefaglig og psykologfaglig innsikt til kritisk å kunne etterprøve og stille kritiske spørsmål til sakkyndiges vurderinger. De må også ha kunnskap om barns utvikling, barn og voksnes psykiske helse, om mennesker i krise, kunne snakke med barn og kunne lede samtaleprosesser som en alternativ løsning til rettslige avgjørelser.

SKJEBNESVANGERT: Barnesaker er de mest inngripende og skjebnesvangre saker som havner i rettssystemet, skriver Geir Kjell Andersland. Roald, Berit / Scanpix

Et overveldende flertall i utvalget mener at den nødvendige barnefaglige kompetansen må sikres gjennom et obligatorisk grunnprogram med jevnlige oppdateringsprogram.

Utredningen har utløst en rekke høringssvar. Barneombudet, Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og organisasjoner som Redd Barna og Unicef slutter seg med begeistring til kravet om at dommere i barnesaker må ha tilstrekkelig barnefaglig kunnskap utover sin juridiske kyndighet.

Ingen av disse høringsinstansene ønsker å mene noe om avgjørelsesorganets struktur, så sant systemet ivaretar at hensynet til barnas beste alltid er overordnet.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) fremholder at barnefaglig kompetanse, i tillegg til den rettslige, er påkrevet hos dem som skal avgjøre barnesakene. Bufdir understreker at det er en forutsetning at opplæringen må være obligatorisk.

Særlig interessant er uttalelsen fra Forandringsfabrikken. De mener at flest mulig avgjørelser for barn må tas utenfor rettssalen. Men for de avgjørelsene som havner i rettssystemet, støtter Forandringsfabrikken forslaget om at et utvalg tingretter behandler alle barnesaker, samt at bare dommere som får egen opplæring om barn og hvordan vurdere barns beste «kan være dommere i disse sakene».

Fra fagjuridisk hold spriker uttalelsene. Noen tingretter, for eksempel Oslo tingrett, er overveiende positive til Særdomstolsutvalgets forslag, mens andre vender tommelen ned. Uenigheten gjelder særlig kravet om obligatorisk opplæring, samt at fylkesnemndslederne automatisk skal bli dommere i det nye systemet.

Les også

Vern barnet, ikke foreldrene

Fylkesnemndene, som i praksis fungerer som en særdomstol for barnevernssaker, uttaler at dommerne må ha «tilstrekkelig kunnskap om de ulike fagområdene til å kunne gjøre en riktig og kritisk vurdering av behovet for innhenting av sakkyndig vurdering», samt kritisk kunne vurdere innholdet i slik eventuell utredning. Dette krever at «et forsvarlig kompetansenivå må sikres gjennom en grunnleggende obligatorisk oppfatning og jevnlig kompetansehevende tiltak!».

Et flertall av fylkesnemndene støtter forslaget om at egne tingretter behandler alle barnesaker, mens et mindretall ønsker å opprette egne barne- og familiedomstoler.

I skarp kontrast til de mange uttalelsene som støtter forslaget om mer barnefaglig kompetanse hos dommere som skal avgjøre barnesaker, står Den norske dommerforenings uttalelse.

Les også

Barnevernet og domstolene trenger mer kompetanse

Etter min vurdering er det både skuffende og ukyndig når Dommerforeningen sidestiller barnesakene med alle andre sakstyper, det være seg «store kommersielle kontrakter eller økonomisk kriminalitet», og frarår å skille ut barnesaksfeltet som «mer spesielt og presumptivt vanskeligere enn andre».

Det er ingen uenighet om at selve jussen ofte er mer komplisert i saker om økonomisk kriminalitet enn i barnesaker. Men det er jo ikke mer juridisk kompetanse som her etterspørres, men mer barnefaglig innsikt.

Dommerforeningen uttaler også at den ikke kan «se at utvalget har gitt en tilstrekkelig begrunnelse for hvorfor nettopp barnesakene bør undergis en formell spesialisering». Man undres over hvordan Dommerforeningen har lest utredningen når man ser hvordan de fleste andre høringsinstanser har oppfattet dette.

Det er positivt at regjeringserklæringen tar til orde for å «opprette en domstolsordning for behandling knyttet til barn og familie» i tråd med anbefalingene fra Særdomstolsutvalget.

Jeg håper at beslutningstakerne i dette tilfellet ser bort fra Dommerforeningens uttalelse, og heller lytter til alle som har hensynet til barnets beste som sin ledetråd. De som ser behovet for mer barnefaglig kompetanse.

  • Få politisk redaktør Frøy Gudbrandsens nyhetsbrev hver onsdag ettermiddag. Meld deg på her.
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg