Vindkraft redder naturen

Den globale temperaturøkningen vil belaste naturen mye mer enn vindmøllene.

Debattinnlegg

Bergens Tidende har, sammen med Adresseavisen og Stavanger Aftenblad, hatt noen store artikler om den pågående vindkraftutbyggingen i Norge med vekt på ulempene. Klima er grunn god nok til at vi bygger vindkraft, men var så vidt nevnt. Vindkraft har ulemper som må veies opp mot fordelene.

Mitt engasjement for vindkraft ble vekket på folkefesten ved åpningen av Smøla vindpark i september 2002. I talen sin kom seilerkongen vår med følgende gullkorn: «Jeg er glad at dere, som jeg, utnytter vinden når den likevel passerer forbi.»

Mardøla- og Alta-aksjonene tidlig på 1970-tallet kom før klimadiskusjonen. Da så de bare ulemper med kraftutbyggingen. Nå er det fokus på den globalt ødeleggende klimautviklingen fra menneskenes brenning av kull, olje og gass.

Med den akselererende økningen i utslippene av klimagasser vil det ifølge FN bli 200 millioner klimaflyktninger i 2050. Vi vet at kvinner og barn lider mest i slike katastrofer. Evigvarende vann- og vindkraft vil gi oss kraft uten CO₂-utslipp som dermed redder naturen ved å erstatte forurensende og ikke-fornybar kull-, olje- og gasskraft.

Utslippet av klimagasser må reduseres kraftig for å oppnå en bærekraftig utvikling. Norge er blant landene i Europa med høyest utslipp av klimagasser pr. person. En familiebil som går på bensin eller diesel, slipper ut omtrent to tonn CO₂ pr. år. Elbiler som lades med vindkraft, har ikke utslipp av CO₂. I tillegg forbruker de bare En tredjedel av energien som brukes i fossilbiler.

Hvis alle bilene i Norge var elbiler, ville de fremdeles kunne lades fra vindkraften vi har eller som er under bygging.

Utlendinger er forundret over motstanden mot vindkraft i Norge. Den er Norges beste bidrag i dugnaden for å motvirke klimaendringene. Uten klimatrusselen ville ingen bygget vindmøller i vannkraftlandet Norge.

Norge har forpliktet seg til en massiv økning av andelen fornybar energi. Da vil bruken av fossil energi reduseres tilsvarende. Om ikke vi i verdens rikeste land gjør våre forpliktelser til det grønne skiftet, vil vi gi ammunisjon til klimafornekterne i andre land som da heller ikke vil følge opp sine forpliktelser.

Trær og planter som vokser, trekker omtrent samme CO₂ fra atmosfæren som de avgir når de brenner eller råtner. Naturen har skapt en fantastisk balanse, og i hundrevis av millioner av år har CO₂ i atmosfæren vært tilnærmet konstant. CO₂ gir videre en drivhuseffekt som gjør planeten vår beboelig.

Jorden er nemlig omgitt av kulde. I normal flyhøyde er det ca. 50 minusgrader.

Menneskets energihunger begynte med den industrielle revolusjonen på 1700-tallet. Mengden CO₂ i atmosfæren har økt med 40 prosent på denne relativt sett korte tiden. Økningen av drivhusgassen CO₂ gir en temperaturstigning på en grad. Fra Paris-forhandlingene vet vi at to grader global temperaturøkning er grensen for hva jorden vil tåle.

Bærekraft er blitt stor butikk. Det er lenge siden fornybarindustrien i Tyskland passerte bilindustrien. Bærekraftsbegrepet ble skapt i 1987 av Gro Harlem Brundtland i FN-rapporten «Vår felles fremtid». En videre konsekvens av subsidiering av vindkraft, solceller og elbiler er massemarkedet som
skapes. Kostnadene faller kraftig, og snart klarer disse teknologiene seg uten subsidier. I 2008 anså vi vindkraften for å være en moden teknologi. Likevel er den blitt 41 prosent billigere i 2015 enn den var i 2008. Norge er ideelt for vindkraft, med store arealer med gode vindforhold. Elproduksjonen øker mye sterkere enn økningen i vindstyrken.

Ulempene ved vindparker begrenses ved at Norge har meget strenge konsesjonsvilkår for vindparker, og svært mange planer for vindkraftutbygging får ikke konsesjon. Alle disse planene skremmer vindkraftmotstanderne unødig.

Motstandere og utbyggere av fornybar og CO₂-fri kraft må gå sammen om å veie fordeler og ulemper. Det nytter ikke lenger å skyte på hverandre fra hver sin skyttergrav, klimautviklingen er for viktig for det. Også i Norge har vi et globalt ansvar.