IKT er den nye oljen

DEBATT: Norge har gang på gang vist at vi er best når det gjelder, hvis vi bare bestemmer oss for det.

EGEN MINISTER: Hvor viktig IKT og digitalisering er, understreket nylig vår egen regjering med utnevning av en egen digitaliseringsminister - høyrepolitikeren Nikolai Astrup, skriver Pinar Heggernes. Eirik Brekke

Debattinnlegg

Pinar Heggernes
Instituttleder og professor, Institutt for informatikk, UiB

I et forsøk på å finne ut hva vi skal leve av etter oljen, skriver Hans K. Mjelva i BT den 9. mars at «du er den nye oljen». Er det fisken, er det reiselivet? Nei, det er de menneskelige ressursene som må være vår styrke for å lykkes med omstillingen til fremtiden, mener han. Jeg kunne ikke vært mer enig.

Så hva bør unge utdanne seg til, og til hvilken sektor skal staten kanalisere sine midler for at Norge fortsatt skal spille en viktig rolle internasjonalt, og ikke minst klare seg like bra økonomisk fremover som hittil?

Jeg våger å påstå at fremtiden til Norge ligger i IKT.

Les også

Les Hans K. Mjelvas kommentar: «Du er den nye oljen»

Norge har en unik posisjon i verden som et velfungerende, demokratisk, fredelig og rikt land, en liten befolkning med forholdsvis høy utdanning. En stor andel av befolkningen leser aviser og bøker, er politisk engasjert og har relativt informerte meninger om det meste. Et slikt bakteppe er det beste for å lykkes i den digitale utviklingen verden over.

Det skrives mange artikler om kunstig intelligens for tiden, og det er ikke tvil om at dette er og blir en stadig viktigere og mer anvendt gren av IKT. En vellykket aktør på dette feltet vil måtte balansere gode rutiner for utarbeidelse av nye regelverk med utvikling av nye metoder og verktøy for å drive forskningen og utviklingen frem.

Pinar Heggernes Privat

Norge har lang og god erfaring i personvernlover og lignende reguleringer, der man har fått til en felles forståelse mellom forskerne fra ulike felt, som gjør oss i stand til å ta en lendende rolle innen IKT i verden. Men man må ville satse!

De som var yrkesaktive på 1980-tallet, vil kanskje huske at det skjedde en digital revolusjon innen en del virksomheter. Et eksempel er mediebransjen, der tekstbehandlingsverktøy gjorde det unødvendig å bruke typografer.

Revolusjonen var ikke like synlig den gangen som nå, siden produktene ikke så annerledes ut enn før. En papiravis var fortsatt en papiravis.

Norge klarte omveltningen bra; mange omskolerte seg og fikk nye jobber. Digitaliseringen nådde folk flest først da internett ble tilgjengelig for alle på 90-tallet. Da begynte en 20 års periode der digitaliseringen av bedriftene først og fremst dreide seg om måten de kommuniserte med kundene på. Vi fikk nettbanker, nettbutikker, vi begynte å bestille reisene våre på nettet, og etterhvert også portaler som altinn for å kommunisere med forvaltningen via nettet.

Les også

Marianne og Frank flyttet barna til Steinerskolen. – Offentlig skole har noe å lære, mener de.

Mange bedrifter fikk det da for seg at de kunne tjenesteutsette IKT-arbeidet til andre land. Vi fikk en lang periode der Norge hadde liten tiltro til sine egne, alt for stor tiltro til utenlandske aktører, og man viste liten vilje til å satse på å utvikle IKT som fag i Norge.

IKT ble sett på som en forbruksvare, et felt som var ferdigutviklet, der man bare kunne kjøpe tjenestene fra dem som var rimeligst. Dette ble det slutt på da det ble avdekket at utenlandske IT-medarbeidere utilsiktet fikk tilgang til norske pasientdata, nødnett, kritiske funksjoner hos oljeselskap, og andre viktige opplysninger og infrastruktur.

Nå er vi inne i en periode der både bedrifter og forvaltning satser sterkt på forskning og utvikling innen IKT i Norge. Bedriftene rekrutterer nyutdannede IT-eksperter fra norske universitet og høyskoler som aldri før, og de ønsker seg stadig høyere kompetanse. Det er kamp om nyutdannede med en mastergrad eller doktorgrad innen IKT.

De største ledende norske bedriftene innen energi og finans går nå offentlig ut og sier at de først og fremst er IT-bedrifter, uansett virksomhet. Det er liten grunn til å tro at denne utviklingen vil endre seg med det første.

Les også

Flere tusen personnumre lå tilgjengelig på nett etter sikkerhetshull i Bergen

Hvor viktig IKT og digitalisering er, understreket nylig vår egen regjering med utnevning av en egen digitaliseringsminister. Selv om man kan ha inntrykk av at vi er kommet langt når det gjelder digitalisering, er veien fortsatt lang. Norge står overfor et fenomenalt omstillingsarbeid, og vi er inne i en både spennende og utfordrende overgangsperiode til nye tider.

Vi har for eksempel et viktig arbeid foran oss i helsesektoren. Journalsystemene til sykehusene, sykehjemmene og legekontorene snakker fortsatt ikke sammen, og vi kan ukentlig lese om frustrasjonen både fra spesialister på sykehusene og fra fastleger som må bruke for stor del av arbeidsdagen sin til å koordinere arbeidet.

Norge har gang på gang vist at vi er best når det gjelder, hvis vi bare bestemmer oss for det. Oljeeventyret er et fantastisk kapittel i norsk historie, som viser hvordan et land kan ta eierskap og lederskap i forvaltningen av sine egne ressurser, og bruke det til det beste for sin befolkning. På rekordtid klarte rekordmange å tilegne seg kunnskap. Deretter videreutviklet de den og ble verdensledende innen olje- og gassindustrien.

Les også

Her får de bonus dersom de tipser om flinke folk som blir ansatt

Nå kan Norge gjenta denne suksessen. Denne gangen innen IKT og digitalisering. Vi har fantastisk gode forskningsmiljøer i hele landet, som tross begrensede ressurser og relativt lite satsning på forskning i forhold til BNP, når frem internasjonalt med oppsiktsvekkende resultater.

Vi har to store nasjonale aktører innen kunstig intelligens, NORA (Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium) dannet av syv universitet og to forskningssentre, og Open AI Lab med hovedvekt av industripartnere. Sammen dekker vi alle aspekter av forskning innen kunstig intelligens, fra grunnleggende forskning for utvikling av ny kunnskap og nye metoder, til anvendt forskning og produktutvikling, samt samfunnsvitenskapelige, humanistiske og etiske aspekter.

Vi kan og vi vil spille en avgjørende rolle i Europas digitale fremtid. Da må vi satse mye sterkere på forskning og utdanning innen IKT. Flere IKT-studieplasser, en større andel forskningsmidler til grunnleggende IKT-forskning, samt et tettere samarbeid mellom næringsliv og akademia vil være en bra start.