ADO er ikke et folkebad

Det er kaldt, overfylt og dyrt, og ikke egnet for oss som vil hoppe og svømme, helt uten olympiske ambisjoner.

Publisert Publisert

SVØMMEHALL: Det er imponerende å se hvor mange som driver med organisert svømming og stuping, men det er lite rom igjen til oss går på ADO bare for å øve litt på svømming og hopping, skriver Hege Elna Mikkelsen. Foto: Tor Høvik (arkiv)

Debattinnlegg

  • Hege Elna Mikkelsen
    Badeblogger
  1. Leserne mener

Hege Elna Mikkelsen Foto: Privat

Tiden før en eventuell fornying av det svindyre årsabonnementet på ADO Arena, den arkitektoniske vederstyggeligheten beliggende i den byplanmessige helvetesilden Nygårdstangen, er preget av refleksjon.

Det som er helt klart, er at årskort ikke lønner seg om man går dit sjelden, og at det er fort gjort å gå dit sjelden.

ADO ligger så grisgrendt til som det lar seg gjøre i et bysentrum, og veien dit fra bykjernen, eller bybanestoppet føles uendelig flankert av Bygarasjen, Godsterminalen og byens verste trafikk.

For de av oss som ikke kan kjøre forbi med øynene lukket, kan selve turen til svømmehallen virke så negativt på helse og sjelsliv, at det eliminerer den positive effekten av badingen. Dette er alvorlig, og noe man bør ta til etterretning når Bergens Copacabana, den nye bystranden, skal tilrettelegges nettopp i dette området om få år.

Aktuelle tiltak kan være å forby biler i Bergensdalen, sprenge Bygarasjen og erstatte godsterminalen med et stort friområde med natur og geiter. Disse tiltakene vil også gi en mer estetisk tilfredsstillende innramming av Ulriken sett fra Nygård.

Direkte baderelatert er det andre mangler ved anlegget som må belyses. Den største er at det ikke er plass til å bade der.

Les også

Flytt Syden til Bergen

De fleste svømmebanene er okkupert av organisert trening og hardtarbeidende ungdommer, med engasjerte foreldre og strenge trenere med stoppeklokke og nulltoleranse for unnasluntring langs bassengkanten.

De få banene som er reservert mosjonister, er breddfulle av folk som har vanskelig for å vurdere selv om de svømmer i «sakte» eller «middels» tempo, av folk som øver på å svømme under vann med full dykkermaske, og folk som klumper seg sammen for å puste i baneendene fordi 50 meter i grunnen er litt lange strekk for de fleste.

Om man får nok av å prøve å holde tempoet jevnt i banene, og svømme side om side med folk med ambisjoner, kan man forsøke seg på fribading i det litt varmere og grunnere opplæringsbassenget.

Ni av ti ganger er dette fylt av 20 lubne, glade babyer på kurs i babysvømming, med foreldre som ønsker å gi dem alt, og en syngende badevakt.

Badende babyer er unektelig søte, men også inkontinente. Tanken kan bli overveldende når det er mange av dem i det samme vannet. Spesielt når vannet er nær kroppstemperert.

Stupebassenget med brett og avsatser i alle høyder, er befolket av spenstige barn og unge, kommandert av andre spenstige unge til å rette seg i ryggen og vristen.

For oss som er der for å klatre opp på femmeteren, for å se ned og slukkøret klatre ned igjen denne gangen også. Eller for å øve på mageplask og halve saltoer, sitter det langt inne å oppta plass og forstyrre treningstiden til kommende olympiske utøvere.

Les også

Nå begynner konkurransen om å lage regnbyens Copacabana

Det er både imponerende og inspirerende å se hvor mange som driver med organisert svømming og stuping i Bergen hver dag, og hvor fantastisk dyktige de er.

Men det er lite rom igjen til oss som ikke går dit på faste dager, og er der for å øve litt på svømming og hopping, og bare vil føle seg litt fri og lett i kroppen. Slik kroppen blir i møte med vann.

ADO møter i hovedsak behov knyttet til vannidrett fremfor behov knyttet til folkehelse. På nettsiden oppgir de «olympisk standard» som stikkord for å beskrive anlegget, og i Wikipedia-artikkelen beskrives det som et anlegg for stuping og svømming. Ordet bading er ikke brukt.

Bading og svømming er ikke det samme, hopping og stuping er ikke det samme. ADO er ikke bygget for bading og hopping. Varmekulpen er der for å holde musklene til stupeutøverne varme, ikke for å slappe av og kose seg i.

I helger og ferier som ikke er satt av til svømme- og stupekonkurranser, prøver riktignok ADO å være en badehall. De setter ut oppblåsbare hinderløyper i hovedbassenget og spiller musikk, og små og store strømmer til for å bade.

Dessverre er de delene av anlegget som innbyr til bading, underdimensjonerte i forhold til idrettsdelene.

Den bitte lille badekulpen kan ikke betjene de frysende badende, og opplæringsbassenget er ikke stort nok til alle som ønsker å oppholde seg i det fire grader varmere vannet der.

Det er rett og slett for kaldt i hallen, noe som ikke er så rart med tanke på dens latterlig grandiose utforming og glassvegger. Det viktigste behovet et anlegg for folkehelse bør møte, er behovet for å unngå trekk. Her treffer ikke ADO Arena akkurat planken.

Det er fint å ha et idrettsanlegg med olympisk standard i Bergen, men vi trenger også et ikke-kommersielt anlegg for bading som ikke er idrett. Det jeg egentlig ønsker, er årskort til et folkebad. ADO finnes ikke folkelig, verken i tilkomst, form, innhold eller pris.

Bading er en aktivitet som ikke fordrer individuelt utstyr. Man er kun seg selv i kroppen sin. I badehallen som Bergen sentrum ennå ikke har, kler man av seg alt man ellers er og skal, og låser det inn i et garderobeskap for en liten stund.

Vi trenger et anlegg som innbyr til å plaske, duppe og trene i om hverandre, i behagelig temperert vann og luft. Et anlegg man kan senke skuldrene i og slippe å skutte seg hele tiden.

Innlegget ble først publisert på skribentens blogg, Bergen Badeby.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg