Jeg håper Norge forblir et sted for mennesker som drømmer om frihet

DEBATT: Flyktningene kan være ressurser, og ikke en byrde for samfunnet.

RESSURSER: Se på alle dem som jobber som helsearbeidere, bussjåfører, ingeniører og i servicenæringen. Uten dem hadde vi hatt store problemer å klare oss, skriver Siavash Mirghafari. Ørjan Deisz (arkiv)

Siavash Mirghafari
Politisk flyktning fra Iran. Adjunkt, Nygård skole, medlem av Ap

De fleste mennesker vil bo der de er født. Vi blir knyttet til det stedet vi har vokst opp. Jeg har selv bodd så lenge i Bergen at jeg savner byen når jeg har vært lenge vekke. Jeg kan ikke bare glemme alt jeg har opplevd i Bergen og flytte. Dette er naturlig for de fleste mennesker.

Når vi flytter fra land vi er født og delvis vokst opp i, tenker vi daglig på våre barndomsvenner og familiemedlemmer. Vi følger nyheter om folk vi kjenner som dør. Vi savner foreldrene våre, vennene våre og opplevelsene vi hadde. Dette er en situasjon for mange.

De fleste har en grunn til å flytte hvis de gjør det, og ville kanskje ikke ha gjort det om de hadde et valg. Noen mener at de fleste asylsøkere ikke trenger beskyttelse, men fakta sier noe annet. Vi vet at de fleste som søker asyl kommer fra krigsherjede land som Syria, Irak og Afghanistan. Resten kommer fra land som Tyrkia, Eritrea, Etiopia, Iran og kanskje etter hvert Jemen.

Vi vet hva som skjer i disse landene, og vi vet at krigen i Jemen kan føre til den største humanitære katastrofen i moderne tid. Vi vet Taliban fortsatt styrer en stor del av Afghanistan, og vet at vi er ikke helt ferdige med Daesh.

Les også

Les også: – Det er ikkje kortsiktig tankegang å ta imot flyktningar!

Noen ser på flyktninger utelukkende som en kostnad. Noen er sikkert det. Noen har opplevd så mye at de er blitt skadet for livet, og vil kanskje aldri få et normalt liv. Men flyktninger er og kan med god oppfølging og riktig innstilling også være ressurser, ikke bare en byrde for samfunnet.

Bare se på alle dem som jobber som helsearbeidere, bussjåfører, ingeniører og i servicenæringen. Uten dem hadde vi hatt store problemer å klare oss. Vi kommer til å trenge flere tusen helsearbeidere i fremtiden, og her har vi en stor sjanse til å utdanne våre nye landsmenn til å bli fremtidige helsearbeidere som hjelper våre eldre.

Nylig snakket jeg til en gruppe innvandrere som lærte norsk. Jeg sa at de var ressurser, ikke bare utgifter. Reaksjonen fra en dame i klassen gjorde meg trist. Hun sa at det var første gang at noen sa at hun kunne også være en ressurs. Det gjør noe med mennesker som går rundt og føler at de er bare utgifter for samfunnet.

I min ungdomstid drømte jeg om et Europa med lange tradisjoner for respekt for mennesker, frihet, rettferdighet. Et Europa som viste solidaritet med folk som trengte hjelp. Jeg håper at Europa, og spesielt Norge, forblir et sted der mennesker med drømmer om frihet, rettferdighet, likhet og et bedre liv, kan finne en plass. Jeg håper at Norge går i fotsporene til Fridtjof Nansen, og ser til hans enestående humanitære innsats for befolkningsgrupper i nød. Ikke gå den veien Danmark har gått.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg